Nytt fra oss i Stenersgata 9!

Vi lever.

2012-02-07T13:02:00.001+01:00

Solvår er nå 10 måneder, og har på denne tiden sovet to (2!) netter nonstop, uten å våkne. Det fører til at spesielt mor i huset stadig er i underskudd på søvn, og dermed blir det minimalt med energi til å gjøre annet enn det aller mest nødvendige. Bloggen er ikke nødvendig! Slik er det bare.

Eksempel fra i natt: Solvår sovnet fint 18.30. Hun våknet igjen 21.30, var våken til 23.00, sovnet igjen, og sov til 02.00. Var våken en stund før hun sovnet igjen. Våknet igjen klokka 04.45, men sovnet av seg selv. Våknet (og da var det morgen) ca. 06.00. Det blir ikke så mye energi av slikt, gitt!

Men vi lever, er glade for hverandre, og glade i hverandre, og det er det viktigste! :-)

Hun er ikke så god til å sove på natta, men hun er veldig god ellers! :-)

Valpeshow

2012-01-23T14:31:00.003+01:00

På lørdag skulle Sanna vise framføttene i utstillingsringen igjen. Jeg kjørte sammen med to eminente skrivere fra Søndre Land, og en dvergschnauzer. Sistnevnte hadde en meget spesiell måte å gjøre seg hørbar på - jeg trodde en stund at det var en pipelyd i vindusviskerne...

Det var 7 flatvalper med, og lille Sanasolen vår ble beste tispe og BIM med finfin kritikk. Resultater og kritikker ligger forøvrig på hjemmesiden.

Selv om det ikke var det største oppmøtet av kjentfolk, traff jeg både gamle kjente, og nyere bekjentskaper. Veldig trivelig, begge deler!

Jeg kommer ikke til å reise land og strand rundt i helgene, slik jeg gjorde en periode, men det er trivelig å slenge med på en og annen utstilling. Hvis bikkja blir bra nok, kan det vel hende at den andre av de tidligere så beryktede buruglene på Formo får trå til litt. Lene har ikke noe i mot å vise en pen flat! ;-)

Bildene under er tatt av Petter Bollingmo:

Kosehunden min!

Verdens fineste San(n)asol!

Begravelse

2012-01-20T08:29:00.000+01:00

Så var dagen kommet... Dagen for å ta farvel med mormor. Slike dager er tunge, og jeg var kvalm allerede da jeg våknet. Jeg dusjet og ordnet både meg og Solvår, men med en stor klump i halsen. Jeg gikk nok både rundt meg selv, og følte på et vis at jeg bare var tilstede, men da vi hadde levert Solvår til bestemor og bestefar, og kunne sitte i bilen i fred og ro, roet det seg.

Erik og jeg kom tidlig til kirken, og møtte Ingrid, Glen, Siri og Vanja der. Det var godt å treffe Ingrid, men usigelig vondt allikevel. Alle de felles minnene om mormor veltet opp og fikk utløp, og tårene rant.

Etterhvert kom resten av familien, og det var både godt og vondt å se dem. Godt, fordi det bestandig er trivelig å treffes, men vondt, fordi det var triste omgivelser som var årsaken til at vi møttes.

Begravelsen var vemodig, man allikevel så usigelig vakker. Presten var nær, omsorgsfull, naturlig og behagelig, og holdt en fin og informativ tale. Ingrid holdt en vakker tale, spekket med minner, og det var i det hele tatt en fin og verdig avslutning på et langt og innholdsrikt liv.

Erik var med på å bære, og jeg bar bårekransen, den lange veien fra kirken til graven. Der ligger morfar, og onkel Erik allerede begravet, så nå er de samlet igjen. Det er godt å tenke på.

Etter begravelsen var vi samlet på Breidablikk, like ved kirken. Den gamle skikken med gravøl er god, det er godt å samles etter et farvel, og minnes den som er borte. Stemningen blir litt løsere, man treffer folk som man ikke ser så ofte ellers, og man senker skuldrene litt. Det var god mat og god stemning, og både mor og hennes kusine Rigmor fortalte fra oppveksten på Eidsvoll, og delte sine minner om mormor med oss andre.

Da vi til slutt satte kursen hjem, var vi mette på inntrykk og slitne i hodet, men til tross for sorgen hadde det vært en fin og minneverdig dag.

Minnene lever!

Så vemodig, men dog så vakkert.
Takk for alle gode minner, mormor!

Herlig helg!

2012-01-15T22:13:00.001+01:00

I helgen har vi rett og slett kost oss! Det er godt innimellom, det også! :-)
De to eldste har vært hos mamma'n sin i helgen, og kost seg der. Det vil si; Hans Christian hadde visst vært syk på lørdag, men det gikk heldigvis fort over.

Erik og jeg koste oss med litt snadder og tv på fredagskvelden. Lørdag opprant med 3-4 minusgrader, lettskyet og blåswixføre, så det var ingen tvil: Det måtte bli årets første skitur! Broder Finn hadde med pulken etter jentene oppover sist helg, så det var på tide å ta Solvår med ut på ski. Skiene ble smurt, pulken pakket, hundene selet på (litt tidlig, viste det seg - vi burde ventet til vi kom frem, så hadde jeg spart meg litt søm...), og vi satte oss i bilen og kjørte mot Innersetra. Det ble bomtur, siden løypa der ikke var kjørt opp. Dermed ble det ny tur, denne gangen gikk turen til Dølsetra. Solvår var nå veldig klar for soving, så pulktilvenningen gikk fint - hun sov etter 100 meter!

Solvårs første tur i pulk.

Siden Sanna-pirajaen vår hadde spist av selen sin, ble det bare vanlige bånd på dem. Det spilte ingen rolle, de skulle uansett ikke trekke. Sanna er jo altfor ung til det, og Selma begynner å bli litt i eldste laget, så de må gå pent ved siden av meg. En liten utfordring for Sanna, som syntes skiløpere var veldig skumle - særlig de som kom bakfra! Litt bjeffing og noen utfall ble det, men jeg syntes allikevel det gikk overraskende bra. Det kommenterte jeg også, og Erik sa seg enig i det. "Hun går i det hele tatt veldig fint, nå.", sa han. "Ja", svarte jeg, "hun er i grunnen ganske pen!" "Ja, men hun er litt trang i skrevet (= trang bak)", sa Erik. Vi rundet en sving, og der sto det plutselig en mann midt i løypa. "Jeg måtte stoppe og se", sa han, "for jeg lurte veldig på hvem jeg ville få se, som var ganske pen, men trang i skrevet!"

Upåklagelige forhold!

Noen lattertårer fattigere, fortsatte vi, og hadde en flott tur på en drøy times tid, før Solvår våknet. Hun fikk sette seg opp i pulken, og syntes det var kjempegøy på tur! Gliste og koste seg, så det ga mersmak for alle mann! :-) Og etter turen var det helt greit med enchiladas og cider foran tv'n, etter en varm dusj!

Siden Eriks søster Lise skulle innover til Gjelleråsen, slapp Erik kjøreturen for å hente unger i dag. Dermed hadde vi en dag helt uten planer - hva gjør man med slike? Vi pakket stellevesken, puttet Solvår i vogna, tok bikkjene i bånd, og gikk på besøk til bestemor / oldemor i Hov. Fin rusletur, og trivelig besøk for både store og små.

Nå i kveld har det vært litt slaraffenliv foran tv'n, der jeg har sett - og blitt imponert over - deltakerne i "Ingen grenser". Det er fantastisk hva de klarer, og vi er mange som har mye å lære av dem. Men jeg imponeres også stort over Lars Monsen. Det vil si - han har vært et stort idol for meg i mange år, fordi han tør å leve ut drømmene sine, men nå imponeres jeg over ham på en ny måte. Jeg tenkte spesielt på det i dag, da han satt sammen med CP-rammede Kari ved det som skulle bli et bål. Med alle hennes ufrivillige bevegelser, er det ikke bare enkelt å få fyrstikken ut av esken, tenne på den, og få den bort til de små vedpinnene uten at den slokner, for så å holde den rolig så lenge at bålet tar fyr. Det hadde vært veldig enkelt for Monsen å si at han kunne hjelpe henne, eller få en av de andre deltakerne til å gjøre det i stedet. Men han motiverte, støttet henne og oppmuntret henne, helt uten å fysisk legge til rette på noen slags måte - og hjalp henne til å få oppleve gleden ved å mestre det! Hun tente bålet, helt på egen hånd, og det var stort å se den gleden hun viste ved å mestre en - for oss - så selvfølgelig og enkel ting! Godt gjort av begge to!

Nå venter en ny uke, med nye muligheter og nye utfordringer, nye gleder - og sorger. Jeg gruer meg til torsdag, da skal vi følge mormor til hennes siste hvilested. Det blir trist, tungt og vemodig. Men hun hadde et langt og godt liv, og jeg vet at hun nå både ønsket og trengte hvile. Og minnene lever!

Bilder

Jeg vil løfte frem bildene
ett for ett,
de gode og de vonde,
de lyse og de mørke.

Jeg vil se på dem
med stolthet
gjennom tårer og si:
Dette var vårt liv,
mitt og ditt.

Jeg vil berøre hvert bilde
med all den ømhet
som en sorg kan romme.
Så vil jeg legge dem bort
i erindringens billedskap,
men ikke for alltid.

Når de siden kommer til meg
skal jeg ta imot dem
som en god hilsen
fra en
som likevel kan være nær.

-Eyvind Skeie-

Hvil i fred, mormor.

2012-01-12T09:47:00.001+01:00

Mormor

I natt døde mormor. Klokken halv fire i natt, etter det jeg forsto, ebbet et langt liv ut.

I september fylte mormor 93 år, så hun nådde en respektabel alder. De siste årene har ikke vært så enkle for henne, med både hjertesvikt og kreft. Men hun har fått være hjemme helt til det siste, og har nok etter forholdene hatt det ganske bra.

Hun har fått ha sine nærmeste rundt seg, og jeg sender en stor og varm takk til mine kjære søskenbarn, som har vært der for henne i hverdagen.

Da jeg ringte for halvannet år siden, for å fortelle at Erik og jeg skulle ha barn, sa mormor at det var koselig å høre, men at hun ikke kom til å oppleve det. Hun trodde heller ikke at hun kom til å oppleve sekstiårsdagen til mor. Hun fikk med seg begge deler, og mer til! :-)

Jeg, mormor, Solvår og mor, på mormors 93-årsdag i høst,
hjemme hos mormor på Sigfinbu.

Jeg vil alltid minnes mormor som den omsorgspersonen hun var, og ikke minst vil jeg huske sommerferiene hos mormor, på Sigfinbu og i Granerud. Varm kakao, brødskiver med stekt fiskepudding og majones, rotur på Granerudsjøen og badminton utenfor hytta. Jeg vil huske påske i Skjåk, med pølsegrop, egglikør og hjemmelaget lapskaus, påskeaften med hytta full av folk, rømmegraut og spekemat.
Jeg vil huske mormors trygge armer og smittende latter!

Det er en trist og vemodig dag, men samtidig vet jeg at mormor nå bare ventet på å få slippe. Hun var sliten og mett av dage, som det heter, og den siste uken har hun nok ikke fått med seg så mye. Nå var det godt for henne at hun fikk sovne inn, og slippe fra slit og smerter. Nå skal hun finne igjen morfar, og være sammen med ham.

Jeg tenner et lys for mormor i dag, og lyser fred over hennes minne!

Godt Nytt År!

2012-01-02T10:07:00.001+01:00

Da skriver vi 2012, et nytt år med nye muligheter!

Den siste dagen i det gamle året, sto plutselig Solvår på egne bein, helt alene. Ikke så lenge, og hun følte seg nok ikke helt trygg, men hun sto! :-)

Nyttårshelgen ble tilbrakt på Noresund, i selskap med mor og far. Et rakfisklag fikk vi også med oss, som tradisjonen tilsier, samt at jeg fikk et gjennomført et etterlengtet besøk hos en god venninne. Det blir så altfor sjelden!

I dag er det hverdag igjen. Ungene er ikke kommet hjem enda, Erik jobber, og Solvår og jeg forsøker å finne tilbake til rutinene som på mystisk vis har forsvunnet i jula.

Det har sin sjarm, det også!

Godt Nytt År!

Flette julekurver...

2012-01-02T09:59:00.000+01:00

...er det noen som driver med det lenger?

Jada, det er det! :-)

Det er riktignok ikke så ofte jeg tar meg tid til det, men det har blitt en del opp gjennom. Mange av hjertene er hentet fra den danske boken Julehjerter av Lottrup Knudsen. Vanskelighetsgraden varierer, selvsagt, fra de helt enkle, og til de som må flettes med pinsett.

Her er et lite utvalg av julekurver som jeg har flettet opp gjennom årene - de har alle sin selvsagte plass på juletreet!

Firkløverhjerte

Sikksakkhjerte

Kryss-og-tvers-hjerte

Klokkehjerte

Ekte julehjerte.
Dette julehjertet er likt på begge sider, så det kan åpnes.

Såkalt ABC-hjerte, med Eriks navn.
Dette flettet jeg til ham den første julen vi var sammen.

Detaljer fra navneflettingen.
Her er pinsetten uunnværlig, og tålmodighet en dyd!
Hjertet er flettet "riktig" på begge sider, slik at navnet leses riktig vei,
og kan derfor ikke åpnes.

Romjulsfred

2011-12-28T20:16:00.001+01:00

Adventstida er full av forventninger. Julaften er ofte hektisk og til tider litt masete, selv om det har sin sjarm. Men så kommer de - de lange, late romjulsdagene. DE er deilige, de! :-)

Julaften var Lillian og Steinar her, i tillegg til besøk fra både den ene og den andre, samt et besøk hos bestemor Borghild. Menyen var helt tradisjonell: Ribbe, medisterpølser, surkål, mandelpoteter, og fruktsalat til dessert. Som vanlig ble vi stappmette, alle mann (vi voksne, i alle fall!)

Solvår la seg da middagen var overstått, det er ingen vits i å tukle til rutinene. Hun var nok sliten, for vi hørte ikke et knyst i fra henne, før klokka seks!

Etter å ha gått rundt juletreet, var det tid for dagens høydepunkt - i alle fall for ungenes del. Da var det ENDELIG gaveutdeling! :-) De hadde fått åpne en gave hver seg på morgenen, men det var jo så maaaange igjen...!

Jeg tror alle ble fornøyde og mer til, og godt er det!

Første juledag var ungene og jeg en tur i skogen med bikkjene, før det var nok et herremåltid som måtte klargjøres. Da ble det indrefilet av elg og rådyr, med fløtegratinerte poteter, gulrøtter, blomkål og rosenkål, stekt sopp og rødvinssaus. Til dessert ble det riskrem med bringebærsaus - og jammen ble vi mette, den dagen også...

Ikke var det noe likere 2. dag, for da var som vanlig hele familien bedt til Lillian og Steinar på julelunsj. Stapp mett igjen!! Det er godt det er jul bare en gang i året...

De to eldste ungene reiste til moren sin tredje juledag, og kommer ikke igjen før over nyttårshelga. Erik og jeg skal på rakfisklag i morgen, og litt nyttårsfeiring blir det vel, også.

Vi ønsker dere alle en fortsatt god jul, og et riktig godt nytt år! Bildeminnene er nok preget av at dette var Solvårs første jul... ;-)

Julestemning på hagebordet, utenfor kjøkkenvinduet!

- Hva da, får ikke lov?!

- Skal vi se, hvordan skal denne pakkes opp, tro?

- Hey, Marthe har laget skammel til meg!!

Tre flotte engletroll! :-)

Julenissen kom overraskende på besøk, og det ble i
skumleste laget for enkelte, når man ikke var forberedt!

Det var ei stolt frøken som fikk splitter ny gåvogn,
og kunne GÅ avgårde på egen hånd!

Snart jul!

2011-12-19T21:13:00.002+01:00

Det nærmer seg jul med stormskritt. Bare noen få dager igjen, nå! :-) Marthe og Hans Christian gleder seg veldig, mens Solvår naturlig nok har et avslappet forhold til det hele. Godt er det! Erik og jeg gleder oss også, men ikke med den samme, barnlige gleden som ungene har. Det er litt andre ting man setter pris på, etterhvert som man blir eldre! :-) Men julen er glede, uansett!

Det har vært noen lite effektive dager her, etter som Solvår ble syk torsdag kveld. Vi var på førjulskos i klassen til Marthe på formiddagen, og da reagerte jeg på at hun var veldig rolig. Hun er ikke kjent for det! ;-) Da jeg kom hjem fra en liten tur på butikken på ettermiddagen, var hun blank i øynene og hektisk rød i kinnene, og en sjekk viste at temperaturen hadde steget til 39,5. Det var ikke rart at hun hadde vært rolig!

Feberen holdt seg i tre dager, og Solvår var virkelig ikke i form. Til tross for febernedsettende / smertestillende, var hun ordentlig medtatt, stakkars liten. Natt til søndag var ugrei, da byttet Erik og jeg på å ha henne sovende på brystet vårt med dyna over henne, det var den eneste måten hun roet seg på. Det gjør vondt i mammahjertet, da!

Søndag ettermiddag fikk hun utslett, så jeg har konkludert med at det var fjerde barnesykdom hun hadde. Da utslettet kom, forsvant feberen, og nå er hun mer eller mindre seg selv igjen. Fortsatt har hun litt dårlig matlyst, men hun sover godt og er blid, er feberfri og nesten utslettfri - heldigvis! Det er ikke noe moro å være syk, om man er stor, men det er så vondt med de små som ikke kan si noe...
Hans Christian kom forresten hjem med verandaleppe og nesa i en klut i dag, etter et ublidt møte med isen. Noe skal det være!

I dag er det jeg som føler meg som en oppvridd vaskefille, men ikke aner jeg hva det er. Vondt i hele kroppen, i alle ledd, slik at det er vondt å gå. Men ikke vondt i hodet, ikke sår i halsen, ikke forkjølet. Sovnet som en stein etter middag, og sov i 2,5 timer, uten at det hjalp stort. Jaja, det går vel over!

Jeg har uansett ikke tid til å synes synd på meg selv, ute i siste liten som jeg er. Man jobber best under press, sies det, og det gjelder i alle fall meg. Derfor sitter jeg nå her i kjelleren og syr, for å gjøre ferdig de siste julegavene. I morgen skal jeg møte far på Hadeland Glassverk for overlevering, så det er bare å stå på! ;-)

Fortsatt god førjulstid til dere alle!

...og vi syr og syr...

Trivelig adventshelg!

2011-12-12T09:05:00.001+01:00

Det har vært en koselig helg, full av aktiviteter og besøk.

Fredag jobbet Erik med å gjøre klart til "Jul i Søndre Land", et årlig arrangement som har holdt på siden 1991. Marthe, Hans Christian og jeg vasket rundvask på badet, men Solvår gjorde det beste hun kunne for å hjelpe til.

Lørdag ble det først litt helgevask rundt i huset, før vi tok turen til Hov og "Jul i Søndre Land". Jeg måtte stå i kø for å få parkert på Kiwi, så mye folk var det! Erik og jeg tok med oss Solvår og ruslet litt rundt for å kikke, mens ungene solgte "katta i sekken" for Søndre Land Gym & Turn. Litt handling ble det nok på dem, også. Det er jo snart jul, og tid for julegaver! ;-)

Litt handling ble det på oss også, før turen gikk hjem igjen. Erik måtte bort igjen på ettermiddagen for å være med på oppryddingen, og tok med seg Hans Christian. Marthe gikk en tur med bikkjene mens jeg tok meg av Solvår, og så var det klart for besøk.

Først kom mor og far, med bilen full av julegaver og julekaker. En aldri så liten julesending! Tyttebærlikøren fra bestemor var også med, så nå har Erik litt å kose seg med fremover! ;-) Deretter kom Ida og Stian innom med julegaver til ungene, og siden mor og far kom først med julesendingen, var de så heldige at de fikk julekaker til kaffen... ;-)

Etter middag kom Lillian og Steinar opp en tur, så det ble en koselig dag med mye besøk.

Søndag startet litt roligere, med klassisk søndagsfrokost med ferske rundstykker og kokte egg, kaffe - og sport på TV. Mor og jeg tok med oss bikkjene halvannen time i skauen, og ungene var ute i snøen og lekte, før det var tid for middag. Klassisk søndagsmiddag - skinkestek med surkål er alltid like godt!

På ettermiddagen kom Torfinn, Lene, Birk og Erin, veldig trivelig! Ungene lekte og koste seg mens vi voksne satt og skravlet, og de fikk med seg "Jul i Blåfjell" før de måtte dra.

Helgens siste aktiviteter, var trening for Erik og kinotur for Marthe. Hans Christian så på film i kjellerstua, og jeg sløvet i sofaen og så Eivind Hellstrøm tilberede juleribbe på utradisjonelt vis.

En veldig trivelig adventshelg var det, - og nå er det bare to uker igjen til jul! :-) Ha en fin uke, alle sammen!

Stolt storebror aker med lillesøster!

Den lille nissejenta vår!

Julerengjøring!

2011-12-09T22:43:00.001+01:00

Det nærmer seg jul, og dermed er det tid for julevasken. Men man trenger da ikke å vaske så voldsomt til jul? Det er da ingen som ser det, uansett?

Neida, men JEG vet at det er rent!

Og så er det jo engang slik, at et hus MÅ vaskes ordentlig, innimellom. Bare dra frem kjøleskapet, og se hvordan det ser ut under... En gang i året, minst, er det greit å ta en sjau. Og for meg kommer jula som et kjærkomment spark i baken, da får jeg gjort det som uansett må gjøres! Om våren vil jeg heller være ute, så noen vårrengjøring blir det dårlig med hos meg! ;-)Ungene og jeg tok kjøkkenskapene i fellesskap i forrige uke, og på onsdag tok Erik og jeg resten av kjøkkenet, hele stua og hele gangen i fellesskap. Fra før av var hunderommet og rommene til Marthe og Hans Christian tatt, og i dag tok vi badet. Med et bad på nesten 30 kvadratmeter, er det litt å fare over... Men nå begynner den umiskjennelige "rent hus"-lukta å spre seg, og det er deilig!! :-)

Stakkars Solvår-snuppen sliter nok litt med noen tenner som skal frem. Nå har hun sovet mer eller mindre som en stein hele natta, siden vi begynte med pose. Hun sover tydeligvis bedre når hun ikke kan turne fritt rundt. Men den siste uka har vært urolig, med våkenperioder og skrik mange ganger i løpet av natta. Nå kjennes imidlertid gommene hennes ut som et lite mini-Himalaya, så jeg tror det er noen tenner som skal frem... Hun har bare to nede enda, så det ville jo ikke vært så rart!

I morgen er det "Jul i Søndre Land", og på ettermiddagen kommer mor og far en tur. Litt annet besøk ser det også ut til å bli, så vi ser frem til en koselig og innholdsrik helg.

Kos dere i adventstida! :-)

Et lite middagstips...

2011-12-01T16:18:00.001+01:00

...i en travel hverdag:

Av og til er det lommeboka som avgjør middagen, denne gangen i den forstand at man kommer over et tilbud. I dag var det 40 % rabatt på Findusprodukter på Joker, og dermed havnet følgende pakke i handlevognen:

På baksiden sto det serveringstips, som seg hør og bør. Det var anbefalt å servere fisken med ovnsstekte poteter og erte- og løkpure, samt en dash ketchup. En smule skeptisk, siden folket i heimen ikke akkurat er overbeigstret for erter, bestemte jeg meg for å prøve. Og under over alle undere - det skled ned på høykant! Og til dere som ikke har forsøkt ertepure tidligere: forsøk!! Den kan nok lages på mange måter, med flere eller færre kalorier, men jeg freste en finhakket løk i smør, tilsatte to bokser tørkede erter og litt kraft, varmet det til kokepunktet, og kjørte alt sammen en runde i foodprocessoren. Jeg tilsatte 1/4 ts salt, og voila - ferdig!

Ikke verdens mest avanserte middag, men siden potetene og fisken ble stekt samtidig i ovnen, var det enkelt å lage middag med ei lita tuppe på 8 måneder ved siden av, som plutselig bestemte seg for å våkne en time tidligere enn mamma'n hadde forventet! ;-)

Vel bekomme!

Advent - ventetid!

2011-12-01T10:48:00.001+01:00

Kort innpå - vi lever!

I dag har hjemmesiden fått seg en liten makeover, så kanskje det er bloggens tur i morgen? Det er ikke mulig å få gjort stort så lenge Solvår er våken og man er alene med henne, så hennes soveperioder skal inneholde husarbeid, klesvask, julevask, trening av hunder, dusjing osv av egen kropp, kontorarbeid, julegavelaging, evt. baking m.m. Da blir det dessverre ikke så mye tid til bloggen.

Men kanskje i morgen........?

Det er i alle fall 1. desember i dag, og NÅ skal jeg åpne julekalenderen min!!

God adventstid!!

Innholdsrik helg!

2011-11-14T09:29:00.001+01:00

Det har vært en innholdsrik helg for både store og små, tobente og firbente.

Fredag reiste Solvår og jeg med begge bikkjene til Noresund. Vi var fremme til middag, og jeg fikk min etterlengtede blodpølse med poteter og stekt flesk. Det er ikke så ofte jeg spiser det, det blir stort sett bare hjemme! God, gammeldags men nydelig mat - synes jeg!
Erik kom etter i åttetiden, etter å ha kjørt de to eldste ungene til moren deres.

Lørdag var det stort sett litt familiekos og småting som skulle ordnes på dagtid, før vi tok turen til Hokksund. Min mor fylte 61 år på lørdag, og Caroline ble 7 år på søndag, og det måtte selvfølgelig feires! Det var fullt hus og stormende jubel, naturlig nok, små og store i skjønn forening - eventuelt full forvirring.
Erik tok med seg Solvår opp igjen til Fall da det var på tide å legge seg, mens jeg og hundene ble igjen.

Søndag var det tid for utstilling på Kongsberg - Sannas første valpeshow. Vi hadde ikke de store ambisjonene, men det er verdifull miljøtrening og sosialisering for en liten valp! Arne Foss er en trivelig mann å stille for, spesielt når man har med seg en valp, og kritikken lød som følger:

"4 mnd. Feminin, meget fine linjer. Bra hode, OK uttrykk. Meget god hals, gode vinkler. Utmerket overlinje. Bra sidebevegelser. Pels kommer etterhvert. Utmerket temperament. Særdeles velvist!"

Det var fem år og en måned siden sist jeg stilte hund, etter å ha gjort det regelmessig i 10 år, så jeg følte meg en smule "rusten". Det gikk imidlertid veldig fint, selv om Sanna selvfølgelig trenger mye mer trening for å kunne vise seg bra i bevegelse. I stående er det uproblematisk. Uansett var det veldig trivelig å se igjen kjente, og jeg oversender herved gratulasjonsklemmer til de som gjorde det bra i går.

Jeg plukket opp ungene på utstillingen, og reiste - sammen med Anne Lise, Caroline og Victoria, som hadde vært med for å kikke - hjem til Laila og Sondre. Der fjernet vi stingene på Selma, og poten ser veldig fin ut. Hun bruker den helt ubesværet, og har ikke vondt i det hele tatt. Nå gjenstår det bare å få prøvesvarene!
Det ble pizza på Dolly Dimples på hele gjengen, før vi tok turen opp igjen til Fall.

Vel hjemme møtte det oss en liten Rosenborg-supperter på 7 1/2 måned, hvis pappa hadde shoppet på nettet! ;-)

- Men pappa, hva er Rosenborg?

Nå er det klart for en ny uke, som begynner med nok en bursdagsfeiring. Eriks niese, Kristina, skal feire dagen sin i dag, og vi gleder oss til Lines aller beste ostekake!! :-)

Ha en strålende uke!

Rivende utvikling!

2011-11-08T08:28:00.001+01:00

Solvår utvikler seg raskt - nesten så raskt at hun har problemer med å henge med selv, tror jeg. Hun er veldig "sår" og krevende for tiden, og må ha oss i nærheten hele tiden. Hun trenger ikke å sitte på fanget, men kan godt leke på egen hånd - bare vi er i nærheten. Og "i nærheten" betyr helst mindre enn to meter unna. Dette har ikke noe med å være bortskjemt å gjøre, for hun har lekt MASSE på egenhånd tidligere, og har alltid måttet tilbringe tid på gulvet, i lekegrinda, osv. Hører andre med unger på samme alder, som beskriver akkurat det samme. Barnet kan til å med sitte på pappas fang, og begynne å gråte når det ser mamma går forbi. Dette er nok rett og slett en fase hun er inne i nå - kanskje hun er på vei inn i den berømte separasjonsangstfasen? Vi kunne vente den rundt åttemånedersalder på Solvår, sa helsesøster, og nå er hun sju måneder og en uke.
I går begynte hun å gå rundt bordet, langs med sofaen. Hun sier "mamamam" og "papapap", reiser seg opp etter alt mulig, krabber trapper så det koster etter, og har nå to tenner. Ting skjer så raskt!

Med Selma er alt bra - så vidt vi vet. Hun går på poten helt uten besvær, og har vært en engel i forhold til å holde seg unna såret. Jeg har ikke trengt krage et minutt (noe jeg heller ikke regnet med å trenge...), men har hatt en tynn, tynn bomullssokk på poten, uten bandasje eller noe annet under. Bare for å hindre Selma (og ikke minst Sanna!) i å sleike / bite på stingene. Lite trolig at Selma ville gjøre noe annet enn evt. å sleike - meget trolig at Sanna ville gjøre det........

I dag er det tid for kiropraktorbesøk på Gjøvik - kanskje Matthew kan gjøre underverker for Solvårs nattesøvn, nok en gang? Den har blitt bedre etter at vi gikk over til glutenfri kost, absolutt, men det er fortsatt ikke helt bra. Vi får se! :-)

Ha en fin dag!

Pannekaker og amputasjon!

2011-11-02T22:37:00.001+01:00

På mandag reiste jeg til Kongsberg igjen. Denne gangen uten Solvår, som var hjemme med tante Line. Litt surving hadde det nok vært (-mye, i følge Marthe!), men begge to overlevde, meg bekjent uten mén.
Jeg hadde med meg Selma og Sanna, for å slå to fluer i en smekk. Selma skulle jo amputere en tå, og Sanna trengte miljøtrening i byen.

Jeg møtte Laila og Sondre på klinikken klokka to, og var der til røntgenbildene var sjekket og Selma hadde sovnet. Bildene var fine, det var ingen åpenbare tegn til spredning, verken i lunger eller skjelett. Dermed ble operasjonen gjennomført, men uten at vi foreløpig vet noe om hva som skjulte seg i den plagsomme tåa. Det vil prøveresultatene vise om en stund.

Mens Selma ble operert, tok Laila og jeg oss en tur i byen, med Sondre i vogn, Sanna i bånd, og lommene fulle av godbiter – til Sanna. Det ble en “godbit” på oss etterhvert, også. Spisestedet Ostebolla måtte prøves ut, og spesialiteten ostebolle hørtes jo bra ut! Jeg så for meg en hjemmebakt, grov bolle / rundstykkelignende sak, fylt med f.eks. ost og skinke, noe á la fylte horn.

Vi var ikke helt der…

Da maten omsider kom, viste det seg at ostebolle er en cheeseburger, der selve burgeren er byttet ut med skinke!!! Hamburgerbrød, kinakål, Thousand Island, røkt skinke og smeltet ost, klint inn med ketchup.

Vi ble mette, da…

Sanna ble sliten i hodet etterhvert, mettet på inntrykk. Vi tuslet oss tilbake til klinikken, og rakk også en tur hjemom, før jeg hentet Selma. Hun var som vanlig særdeles survete etter narkosen, men siden hun hadde fått god premedikasjon, var hun verken kvalm eller smertepåvirket. Formen var fin, såret blødde ikke, og jeg kunne ta med meg mammadalten tilbake til Måltrostveien. Der ble vi til dagen etter, litt sosialt og litt for å ta igjen litt søvn – noe som gjorde godt! – før turen gikk opp igjen til Fall på tirsdag.

I dag ble bandasjen tatt av, og for de som ønsker å se hvordan poten ser ut nå, kan dere klikke på bildet, så blir det større. Dere andre kan bare lese videre! Jeg tror ikke det blir så veldig synlig, når såret får grodd ordentlig, og pelsen får vokst ut igjen.

Her hjemme var folket svært fornøyde med at det var pannekaker til middag! Ikke minst var Solvår veldig fornøyd, hun gapte verre enn en trostunge!! Da jeg fikk se dette bildet, måtte jeg ta en kikk i mitt eget fotoalbum, og fant et bilde fra da jeg var 9 måneder gammel. Solvår er nok vesentlig rundere i ansiktet enn hva jeg var, men det er visst noen likhetstrekk, allikevel…! Det er mulig vi er i slekt?

Ha en fortsatt strålende uke i høstvarmen, eller hva man skal kalle dette været!

Juletreet er funnet!

2011-10-30T22:02:00.001+01:00

I dag var Erik, Solvår og jeg på tur i Østbygda, selvfølgelig sammen med bikkjene. Målet for turen var å finne årets juletre! Det skulle riktignok ikke hugges, da, men det er litt enklere å se hvordan de ser ut når det ikke er så mye snø på dem…

Det var ei lita snuppe som koste seg på tur: hun holdt rene konserten for oss, der hun satt! Det er godt når hun kan kose seg slik på tur – det er i grunnen rake motsetningen til å sitte i bil… Hun er ikke glad i å kjøre bil, den frøkna, så de turene er litt slitsomme, for tiden…

På fredag reiste Solvår og jeg til Kongsberg, på et aldri så lite veterinærraid. Vi har en flink og trivelig veterinær her i Hov, men siden jeg har min kjære venninne Laila på Kongsberg, og hun driver sin egen dyreklinikk, reiser jeg jo ofte dit når det er ting som ikke haster. Så får man vært litt sosial samtidig!

Nå var det vaksinering av katter som sto på programmet, samt vaksinering av Sanna. Det var jo enkle og greie saker. Men det var dessverre ikke bare det. Hercules har lenge gått ned i vekt, for så å gå opp igjen. Den siste tiden har han rast ned, og nå var han så mager at det var helt skummelt. Det viste seg at han har hypertyreose, altså for høyt stoffskifte. Han begynner tablettbehandling til uka, og vi håper selvfølgelig at det skal fungerer fint!

Selma har bestandig hatt veldig korte klør. Hun har slipt dem fint selv, og det har vært veldig lite jeg har behøvd å klippe på dem. Den siste tiden har jeg imidlertid reagert på at den ene kloa på den venstre framlabben har vokst mye mer enn de andre, og ved nærmere ettersyn så jeg at hun var svakere i håndleddet – sannsynligvis for å slippe å belaste tåa med den lange kloa. Røntgenbilder viser at “noe” er galt med hele tåa, ikke bare kloa, så i morgen skal jeg tilbake til Kongsberg. Da skal hele tåa amputeres, og prøver skal sendes inn til undersøkelse. Med en flat på ni år, er dessverre oddsen for kreft i høyeste grad tilstede, men vi håper på bedre nyheter inntil det motsatte er bevist…

Selma koste seg i alle fall på tur i dag. Myk skogbunn er god å løpe på, og det var en blid og fornøyd frøken som hoppet inn i bilen da vi skulle hjem. Hun var ikke like fornøyd med å bli puttet i dusjen etterpå, men behovet var så absolutt tilstede!

Solvår skal slippe å være med denne gangen. Hun er forkjølet, og skal få være hjemme med tante Line i morgen. Håper formen er såpass at det blir en fin dag – for dem begge!

Ny uke!

2011-10-24T10:23:00.003+02:00

Av og til tror jeg det spøker her. I alle fall må det være noen som går ned på kontoret mitt når ikke jeg er der, og roter noe fryktelig. I går kveld holdt jeg på i stua og på kjøkkenet, støvsuget rett før midnatt, og sydde i en knapp i arbeidsgenseren til Erik da klokka var passert midnatt. Måtte ned på kontoret (/syrommet/hobbyrommet/gjesterommet/lageret) for å hente nål og tråd - og tror du ikke noen hadde rotet noe fryktelig der?! Så nå sitter jeg her og skal rydde--- og dermed ble det visst et nytt blogginnlegg.

Lite spennende helg. Ei snuppe som ikke sover godt om natta, gjør at humøret til tider ikke er helt godt på dagtid, heller. Trøtt og sliten, stakkar, og det blir jo vi voksne også. Nå blir det nytt kiropraktorbesøk, snart, for dette blir litt slitsomt for både store og små. I natt måtte Erik dytte inn smokken tre ganger fra han la seg og til jeg la meg. Da jeg sto på badet og pusset tenner, våknet hun. Da var klokka ti over tolv i natt. Da var hun våken frem til litt over halv to. Sovnet igjen, men jeg måtte dytte smokk 3-4 ganger fra da og til klokka fem. Fra da av var det en gang i kvarteret frem til seks, da var det morgen.

Man blir litt kjei, etterhvert, når man får så lite sammenhengende søvn. To timer sammenhengende er maks, og det merkes over tid. Men, det er verst for lilletuppa! Hun trenger jo hvilen sin!

Heldigvis har hun gode dupper på dagtid, det hjelper jo på.

Ha en fin uke, uansett hvordan nattesøvnen har vært!

Badeengelen vår!

2011-10-19T22:37:00.002+02:00

Lille Solvår er liksom ikke så liten lenger! Hun var på 6-månederskontroll på tirsdag, og nå er hun 69,5 cm lang og 8,4 kg tung. Jeg hadde nesten trodd hun var tyngre, slik som hun har spist den siste tiden, men hun forbrenner nok mye. Det er mye energi i den lille bunten, som krabber rundt i turbofart!

Nå har hun blitt så stor på noen få dager. Etter at hun begynte å reise seg opp, har det skjedd så mye, synes jeg. En ting er å stå rett opp og ned i lekegrinda - en helt annen ting er å reise seg opp etter buret til Sanna, buksebeina våre, kjøkkenstolen, eller som nå i kveld: kanten på badekaret!

Gullet vårt!

Men vi får vel tross alt være glad for at hun utvikler seg fint, selv om det går litt vel fort, til tider!!

I morgen åpner Europris i Hov, samt at det er nyåpning av Rema 1000, som har flyttet til nye, store lokaler, ved siden av Europris. Det er litt av en begivenhet, så i morgen må vi på shopping! Kanskje vi kan finne en sjampoflaske til en rimelig penge, eller en storpakning med toalettpapir? ;-)

Ha en strålende dag!

- Guro -

Dagene flyr!

2011-10-17T09:45:00.001+02:00

- og jeg forsøker så godt jeg kan å holde følge... En liten oppsummering av de siste fjorten dagene kommer her:

Mandag 3. oktober hadde vi koselig besøk av Gina og Siv Julie. Gina hadde med seg pakke til Solvår, en koseklut hun hadde strikket selv!

Spennende med pakker!

Se, så fin! :-)

Tirsdag den 4. oktober reiste Solvår og jeg på hytta, sammen med bikkjene. En strabasiøs tur, siden Solvår ikke er spesielt glad i å sitte i bilsetet når hun ikke sover... Normalt bruker jeg 4 timer til hytta, men denne gangen gikk det 6 1/2 time...

På hytta var også mor og far, og dagen etter kom Finn, Anne Lise, Caroline og Victoria. Stor stas med søskenbarn!

Været vekslet fra øsende regn, vi sludd og snø, til strålende sol fra blå himmel. Ordentlig høstferie, med andre ord! Det ble mye innetid, men også mange fine turer ute i frisk luft.

Mor og datter koser seg i høstsola!

Uka etter høstferien, var det tilbake til striskjorte og havrelefse, travle dager og altfor korte kvelder. Det er slik det er ! :-) Bursdagsfeiring for Erik (og litt for Marthe, som bare hadde feiret med deler av familien). Drill og turn. Besøk hit og dit. Valpekurs for Sanna, og babysvømming for Solvår.
- Og så en aldri så liten overraskelse fra min kjære! Jeg har de siste årene hatt en laptop, som jeg har brukt mye. Den ble kjøpt da jeg begynte å studere, og har så absolutt gjort nytta si. Den funker fortsatt, men har for liten kapasitet til bildebehandling. Skjermen var også for dårlig til det. Erik kom derfor hjem med en kombinert jule- og bursdagsgave til meg, fra ham og ungene. En splitter ny, stasjonær pc, spesielt egnet til bildebehandling. Så nå sitter jeg her og leker meg med siste utgave av Adobe Photoshop, på intet mindre enn en 24 tommers LED-skjerm! Moro, moro!

Forøvrig bare kjedelige aktiviteter på hobbyfronten for tida. Den gamle Voksiposen etter Marthe og Hans Christian er like fin, men hadde dessverre ikke avmerket og forsterket hull til fempunktssele. Noe annet fungerer dessverre ikke for den lille kålmarken vår, som nå både sitter, står, krabber i rasende fart, og har fått sin første tann. Jeg holder derfor på med å forsterke og sy selehull i både ytterstoff, ulldyne og innerstoff. Først måtte jeg sprette fra hverandre posen, da... Fem punkter, med justeringsmuligheter, i tre lag. Det blir rett og slett mange hull - og den jobben kan faktisk ikke kategoriseres som noe annet enn dønn kjedelig!

Ha en strålende dag, uansett!

Nesten som gamle dager!

2011-10-02T13:55:00.001+02:00

I går var Lene her en tur, og et lite øyeblikk følte jeg meg hensatt til tidligere tider, da buruglene fra Formo hadde fotooppdrag både her og der. Lene er en dyktig handler, og jeg er en brukandes fotograf. I tillegg til det, kjenner vi hverandre så godt, og har fotografert hunder sammen så mange ganger, så vi er veldig samstemt på hva vi ønsker å oppnå. Resultatet blir som regel bra - i alle fall hvis motivet ser sånn noenlunde skapelig ut, da! ;-)

Her er et lite utdrag av bildene fra gårsdagen:

Lene, Thelma og Sara

Sanna, 2 1/2 måned

Guro, Sanna og Selma

Selma, 9 år

Sanna "bus-mikkel" og tante Selma

Velkommen, Sanna!

2011-09-27T14:24:00.003+02:00

Verden går i hundre, så det blir liten tid til å ajourføre blogg og hjemmeside for tida.
Jeg lover å skjerpe meg! ;-)

Forrige helg hentet vi vårt nye familiemedlem - lille Sanna, som nå nærmer seg 11 uker. En svart, liten flat-frøken, med herlig gemytt og mye mellom ørene. Tiden får vise hva mer vi finner ut at hun har! ;-)

Takk til Lena for en herlig valp, i alle fall!

Hils på Sanna - O'Flanagan Hämnden är Ljuv
(Etter SE U(u)CH Engelen Fandango og
NO UCH SE U(u)CH O'Flanagan Lägger Näsan i Blöt)

Vaksiner, søvn og barnemat

2011-09-06T11:05:00.004+02:00

I går var lille, store Solvår på femmånederskontroll. Hun er ikke så liten lenger; veier 7,6 kg, og er 67 cm lang. Blid som en sol, frisk som en fisk, og en liten kålmark når det gjelder det å bevege seg. Alt var bra - men så var det disse vaksinene, da. Mamma'n synes ikke det er noe stas å holde gullet sitt fast, mens hun blir stukket. I går var derfor pappa'n med, og det - kombinert med en helsesøster som gjorde som mamma sa - var en god løsning.
Da Solvår var tre måneder, og skulle få sine første vaksiner, ble nemlig mamma tatt litt på senga. Både av sine egne følelser, men også av helsesøsters måte å håndtere det hele på. Først ble den ene vaksinen satt i låret, til hysterisk hyling fra Solvår, selvfølgelig. Mamma'n ville gi smokken til trøst, siden Solvår er en smokke- og klutejente, men helsesøster mente at hun burde få gråte fra seg, og mamma'n var såpass forfjamset at hun ikke insisterte på å gjøre tingene på sin måte. Da hylingen vel hadde gitt seg, etter ti minutter, var det på'n igjen med vaksine nummer to. Helsesøster ville nemlig ikke sette dem fortløpende, fordi hun mente at det var overgrip å sette vaksinen mens babyen gråt. Resultatet var at mamma'n også felte noen tårer (ganske mange, faktisk!), i sympati med sin lille snusk, og at hele opplevelsen ble ganske vond.
I går var mamma'n litt mer forberedt, og litt sikrere på seg selv. Helsesøster ble derfor beordret til å sette begge vaksinene fortløpende, mens snuppelure satt på pappa's fang. Resultatet var at helsesøster var ferdig med å sette vaksinene NESTEN før Solvår hadde begynt å gråte, og mamma trøstet med koseklut og smokk, akkurat som hun selv ville, uten innblanding fra andre. En helt annen opplevelse for både store og små!

Solvår er belemret med en mamma som bestandig har reagert på vaksiner. Den siste av trippelvaksinene ble aldri satt, og etter svineinfluensavaksinen lå jeg en uke med 40 i feber, og slet med hodepine og trøtthet i tre måneder etterpå. Heldigvis ser det ut til at Solvår ikke har arvet akkurat det genet, noe alle skal være glade for! Forut for denne vaksinerunden, hadde Solvår to netter på rad som hun sov rundt, uten mat. Og med det mener jeg at hun sov fra 18.30-19.00 til 06.30-07.30 morgenen etter, altså 11-12 timer. Mamma'n må riktignok dytte i smokken noen ganger i løpet av natta (pappa'n sover! ;-), men mat har vært unødvendig.
Jammen gikk det like bra i natt, til tross for vaksinene i går! Ingen feber, men veldig trøtt i går ettermiddag og kveld. Litt flere smokkedyttinger i natt, kanskje (én gang i timen er i meste laget, selv for en mamma som ikke gjør så VELDIG mye av å måtte opp om natten), men i dag er både humør og matlyst på topp.

Apropos matlyst - jeg følger en blogg som heter Bare barnemat. Den handler om nettopp barnemat, og det å lage den selv. Hun som skriver bloggen har en mastergrad i klinisk ernæring, og er flink til å lage barnematen selv. En inspirasjonskilde for andre! Jeg er overhodet ikke så flink eller idealistisk at jeg har tenkt å lage all mat til Solvår selv - jeg synes barnemat på glass er enkelt og greit. Ungene får et variert kosthold, sammensetningen av vitaminer, mineraler og fett er riktig, det er raskt og lettvint. Men spesielt billig er det jo ikke, og en del av det er ganske smakløst! Derfor kan det jo være greit å spe på med litt hjemmelaget innimellom, og da er jo frukt- og grønnsaksmoser veldig enkle å begynne med. I går kokte jeg derfor både aprikosmos og sviskemos, som jeg frøs ned i isbitformer. Solvår har lett for å bli litt hard i magen, og da er begge de mosene veldig greie å ty til. De smakte mye mer enn de tilsvarende jeg har kjøpt på glass, og Solvår smattet og åt som bare det! :-)

Hjemmelaget aprikosmos. Bildet er lånt fra http://barebarnemat.blogspot.com/ ,
siden jeg selv glemte å ta bilde av den, før jeg frøs den ned... :-/

I dag er planen å ommøblere litt rundt omkring, slik at jeg får plass til både mikro'en og kjøkkenmaskinen fremme på en gang, siden det da blir litt enklere å jobbe der, så får vi se hvor langt jeg kommer.... Slik er det når man har et lite, og ikke minst lite funksjonelt kjøkken etter dagens standard! Men først må snuppa få litt formiddagsmat! - Fra glass... ;-)

Helg!

2011-09-04T12:40:00.002+02:00

Helgene er litt ekstra stas, selv om man har permisjon og "bare er hjemme". I helgene er det tid for andre aktiviteter enn det er ellers i uka, og jeg synes det er viktig å skille på hverdag og helg. Det gjelder både mat og drikke, men også ting man gjør.

Fredag ble det bakedag i heimen. Det er en stund siden sist - Solvår har tatt det meste av oppmerksomheten, men nå har ting gått seg til, og man begynner liksom å lengte litt tilbake til hverdagen, slik den var før. Dermed ble det både grovbrød, hveteboller og skillingsboller før jeg ga meg. De to eldste ungene reiste til moren sin på fredag, så Erik og jeg hadde en stille og rolig kveld her hjemme. Koselig!

Lørdag ble Erik og Selma hjemme, mens jeg tok med meg Solvår og reiste til Eidsvoll en tur. Mormor fylte 93 år den 1. september, og det måtte så klart feires.
Far tok et bilde av mormor, mor, meg og Solvår - det er ikke så ofte fire generasjoner er samlet slik:

Fire generasjoner samlet:
F.v. Guro (35), Sigrid (93), Solvår (5 mndr), Kjersti (60).

Mens jeg var på Eidsvoll, reiste Erik en tur på golfbanen. Han var slettes ikke i form, så han kjørte golfbil. Selma løp ved siden av, bortsett fra enkelte strekninger som hun fant det for godt å haike! ;-) Hun gjorde også en god jobb som flaggvokter, og i følge en av mine facebookvenner er hun nå en "flaggcoated retriever"!

Selma - vår "flaggcoated retriever"!

I går kveld var Erik på DDE-konsert på Dokka, mens jeg nøt roen her hjemme. Det ble en tidlig kveld for min del, og Solvår fant ut at hun skulle sove rundt, så det ble en lang og behagelig natt. Kanskje hun rett og slett er ferdig med nattespisingen nå? Vi har gradvis innført mer mat på dagtid, så behovet skulle ikke være så stort lenger. Det gikk veldig greit å roe henne i natt, ingen skrik eller hyl, hun roet seg greit med smokken. Vi får se! I morgen skal hun vaksineres, stakkars liten, så det kan hende ting blir litt i ulage igjen, da...

Ellers er det mye som skjer for tiden, det blir en spennende høst for alle! Både gleder og utfordringer står i kø for både liten og stor, og da er vel ting omtrent som det skal være??

Ha en fin uke! :-)

Tida flyr!

2011-08-31T20:22:00.003+02:00

I morgen er Solvår 5 måneder, og det er i alle fall en frøken som ikke har tenkt å ta livet med ro. Jeg hadde tenkt å bruke bagvogn frem til Voksi-posen måtte frem når kulda kommer. Det gikk ikke, for hun er så mobil at hun må stroppes godt fast i vogna. Dermed ble det sportsvogn fra 4,5 måned, gitt...
Nå står hun på alle fire og gynger, så det er nok ikke så lenge til hun forsøker å krabbe. Hun åler seg frem allerede, og jeg finner henne igjen på de merkeligste steder. Her om dagen hørte jeg et vilt raserianfall fra stua - da hadde hun satt seg fast under spisestuebordet!

Her skal vi opp og fram i verden!

I helgen var jeg borte fra henne - og det var tøft for både liten og stor! Hun merket nok absolutt at jeg var borte, så Erik hadde hatt litt å stri med den første natten. Men ting gikk seg til, og jeg tror de koste seg sammen resten av helgen. Mamma'n syntes det var veldig tøft å skulle være borte så lenge, og det var veeeldig godt å komme hjem søndag kveld!

Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke hadde det bra der jeg var. For 14. året på rad tilbrakte jeg helgen på Aure Gård i Strømsoddbygda på Sokna, i forbindelse med NRK avd. Ringerikes jaktprøve. Vi var en smule uheldige med været, så det var forholdsvis vått, men forøvrig var det en veldig trivelig helg, og det var godt å tilbringe litt tid sammen med gamle kjente igjen. En jaktchampion ble det også: De varmeste gratulasjoner til Nina Egeberg og N JCH Cheslabben Duck Dawg! (Referat fra jaktprøven kan du lese her.)

En fornøyd fører! :-)

Ellers går vel verden sin skjeve gang. Litt sykdom i heimen førte til avlysning av det planlagte barseltreffet her i dag, men vi kommer sterkere tilbake. I morgen er min gamle mormor 93 år, så på lørdag tar jeg med meg Solvår til Eidsvoll for å hilse på. Hva som skjer neste uke, får tiden vise! ;-)

Ha en strålende dag!

Bildeminner

2011-08-25T20:42:00.000+02:00

Her kommer noen bildeminner fra sommeren 2011.

Ha en strålende sensommer!

Utsikt fra kjøkkentrappa på hytta...

Reparasjon av brua mellom veien ved Skjåksetra og stien ut til hytta.

Jaja, bror....

Liten Skjåkturist nyter sommeren på fjellet!

Det var litt tidlig for moltene, dessverre - og ikke var de mange, heller.

Knuten på den gamle Geirangerveien - ingeniørkunst fra 1882.

Total avslapning!

Det går fint an å sove i en robåt!

Selma nyter en dukkert i Nysetervatnet.

Solvår badet strengt tatt også i Nysetervatnet - men da var det oppvarmet!

Ombord på Super Speed 2, på vei til Danmark!

Jyllandsakvariet - hvem tør å løfte en krabbe først?

Fotballgolf med storm i kastene!

Pappas jakke luner godt!

Sitting Bull skuer ut over Legoland. Også han i Lego!

Minigolf i knallvær!

Hvorfor skal jeg holdes utenfor?

Solvår har besøk av Sondre - og jeg av mamma'n! :-)

I'm back!

2011-08-25T13:16:00.001+02:00

Ferien er over, hverdagen er tilbake, og med det må vi vel prøve å få liv i bloggen igjen!

Vi har hatt en lang og god ferie - det vil si: ungene og jeg har hatt en lang og god ferie. Erik har jobbet dobbelt for å brødfø oss andre, og har ikke hatt mer enn én uke og fem dager med ferie i år. Altfor lite, selvfølgelig, og vi håper det er siste året han skal gjøre det.

Ferien i år har blitt tilbrakt på hytta og i Danmark. Været har vært vekslende begge steder, men opplevelsene mange! For ungene var nok turen til Legoland noe av det største, samt bading i Atlanterhavets bølger - etterfulgt av fotballgolf i stormkast.

Nå er hverdagen her; Marthe har begynt i 6. klasse og fått prøve seg på mat og helse som nytt fag. Hans Christian har begynt i 4. klasse, og skal ta sykkelprøven i år. Solvår nærmer seg 5 måneder, og begynner å få på plass rutiner for både det ene og det andre. Selv koser jeg meg som mamma, og nyter dagene!

Denne uken hadde vi besøk av Laila og Sondre - alltid like koselig! Veldig godt å ha en venninne som er på samme stadium som en selv - det blir mange og lange samtaler i løpet av uka...! ;-)

Her koser Solvår og Sondre seg på lekematten som Solvår fikk av Sondre med familie til dåpen.

- Hvordan funker den der, tro?

Dobbeltarbeidende småbarnsforeldre...

2011-07-13T15:08:00.003+02:00

...har ikke mye tid til å oppdatere en blogg, dessverre!

Erik jobber 100 % stilling på 110-sentralen på Gjøvik, og "resten" av tiden på Odnes skole, som vaktmester. Han har jo egentlig 100 % stilling der, så det blir jo til at han forsøker å være der mest mulig, også. Et eksempel på en uke kan være Odnes på dagen mandag, for så å sove litt på ettermiddagen. 110 natt til tirsdag (20.00 - 08.00), og rett på Odnes igjen på tirsdag. Sove på ettermiddagen. 110 onsdag og torsdag (fra 08.00 til 20.00), og Odnes fredag. Da blir det ikke mye tid igjen til å avlaste meg her hjemme, som dermed har Solvår hele døgnet, inkludert mating på natta, samt alt av matlaging, handling, klesvask, husvask, gressklipping, tur med hunden, ordne kattekassa, osv.

I tillegg holder vi på med to oppussingsprosjekter: Rommet til Marthe skal gjøres i stand i kjelleren, og vi bygger tak over verandaen. Vi har også tømt loft og boder for gammelt skrot, og fylte en hel container i løpet av forrige uke. Vi ligger med andre ord ikke så mye på latsiden, for tiden...

Jeg klager ikke, men jeg ser at jeg blir hengende etter med en del ting, og har problemer med å rekke alt, og det liker jeg absolutt ikke. Derfor bruker jeg bæreselen til Solvår ganske mye, fordi hun sover bedre og lenger der enn i vogna. Jeg har henne i nærheten og har kontroll på henne, og slipper løpingen til og fra vognen for å dytte i smokken hver gang hun våkner. Dermed får jeg vært mer effektiv når hun sover, og kan med god samvittighet bruke tiden på henne når hun er våken. Det er en løsning som passer meg godt, og da får andre mene hva pokker de vil!

Det var dagens lille utblåsning - på mandag reiser jeg på hytta, med barn, hund, katter og bilen full av bagasje. Jeg skal være borte i to uker, og får etterhvert selskap av både Erik og ungene. Først skal jeg imidlertid være sammen med mine foreldre, min bror og mine nieser. Jeg gleder meg til begge deler!

Nyt sommeren, enten dere er her eller der! :-)

Solvår nyter sommerkveldene på sin egen måte...

Dåp og bryllupsdag!

2011-06-29T22:46:00.000+02:00

Den 26. juni var det ett år siden Erik og jeg ble herr og fru Sørhagen i Skjåk kyrkje! :-)

Nygifte!

Mye har skjedd på dette året, og vi feiret vår ett års bryllupsdag med barnedåp. Vårt kjære, lille gull ble døpt i Hov kirke, og det var stolte foreldre og søsken som kunne følge Solvår gjennom dagen! :-)

Dåpsbarnet med nærmeste familie!

Solvår fikk utrolig mye fint til dåpen, og det var en kjempeflott dag! Vi var 18 personer til bords, den nittende sov søtt i vogna si! ;-) Godt var det, for alle, tror jeg. Hun hadde en ålreit dag, med unntak av under selve dåpshandlingen. Fra Finn fikk henne på armen, og til jeg fikk henne igjen etterpå, skrek hun så hele Oppland kunne høre henne! Hun var mørkelilla i ansiktet, og rett og slett rasende! Men da dåpen var over, sov hun seg gjennom resten av gudstjenesten, og våknet først til fotograferingen. ;-)

I dag har dåpsbarnet med familie vært på badeland på Raufoss! Vi har container stående her nå, for å tømme loft, kjeller og uthus for alskens gammelt skrot. Etter å ha holdt på hele dagen på loftet i 35 varmegrader, var det deilig å avkjøle seg med en dukkert! Solvår var rimelig storøyd, og syntes nok at vannet var i kaldeste laget. Men etter et par minidukkerter, fikk hun mat og sovnet, og sov seg gjennom resten av turen. Feriebarnet vårt, Silje, og nabogutten, Petter, var også med.

I morgen står kjelleren for tur, men først blir det en siste kiropraktortur for Solvår. Hun har hatt god nytte av turene til 60 grader nord kiropraktikk på Gjøvik! Jeg anbefaler varmt andre å gjøre det samme, dersom det er småproblemer i forhold til soving, spising osv. Vi har fått veldig god hjelp, i alle fall, til tross for at Solvår langt fra har vært noe kolikkbarn, eller på annen måte mye plaget. For hennes del var det vanskeligheter med å finne roen, både i søvn og i spisesituasjonen, og det har absolutt hjulpet! :-)

Ellers må jeg nesten si at jeg håper på noen ordentlige uværsdager til uka... Min kjære mann var i det spandable hjørnet, så i bryllupsdagspresang fikk jeg en Bernina 800DL overlock-maskin! (Selv kjøpte han seg gjerdesag med anlegg, så det ble litt på ham, også! ;-)

Bernina overlock 800 DL

En overlockmaskin syr sammen, kaster over kantene, og kutter av det overflødige sømmonnet i én operasjon. Jeg har såvidt forsøkt meg på litt søm, men trenger maaange flere timer. Og derav håpet om regnværsdager! ;-) Men siden flertallet her vel vil nyte sol og sommer, får jeg bøye meg for flertallet, og utsette de store prosjektene til høsten.

Det kan vel hende det er nok, uansett! ;-)

Ikke alle er like heldige...

2011-06-19T12:34:00.001+02:00

Via Siv Julies blogg, leste jeg i dag om en kvinne som mistet sitt fullbårne barn, etter 40 normale svangerskapsuker. Jeg var innom denne bloggen for en stund siden, mens hun enda var gravid, men hadde ikke fått med meg slutten. På en ordinær kontroll ble det oppdaget at hjertelyden manglet, og det ble konstatert at barnet var dødt. Hun måtte senere inn på sykehuset, og fødte der sin døde datter, uten smertelindring, bare med stor sorg.

Når jeg skriver det her, skriver jeg det med hensikt kort og uten omsvøp. Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å ta inn over meg hva denne familien har gått gjennom, og jeg har ikke klart å lese alt hun skriver. Men et lite avsnitt vil jeg dele med dere:

"Et svangerskap er så langt. Forventningene vokser i takt med de deilige sparkene. Den tyngende magen bærer bud om lykke i form av myk babyhud, tindrende blikk og små hender som kaver hjelpeløst i luften. Nærhet og kos. Ansvar og våkenetter. Stell og amming. I stedet for sitter man igjen med tom mage, knugende sorg, tusen spørsmål og en grav på kirkegården. Det gir ingen mening. Det har ingen mening. Det er rett og slett så uvirkelig og sjokkartet, at jeg ikke helt forstår at vi opplever dette her."

I det jeg skriver dette, hører jeg Solvårs gråt over babycallen, og jeg kjenner at jeg er uendelig takknemlig for hva jeg har fått lov til å oppleve, og fordi jeg har en frisk og fin familie rundt meg. Det er godt å kjenne Solvårs varme pust mot kinnet, oppleve at gråten stilner når jeg gir henne smokken og stryker henne over håret.

Å føde et friskt og velskapt barn, er ingen selvfølge. For oss kunne det gått veldig galt under fødselen, som ble hakket mer dramatisk og traumatisk enn ønsket. Heldigvis gikk det bra! Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk datter, som jeg elsker over alt, og to fantastiske bonusbarn, som er med på å berike livet mitt. Sammen med min aller kjæreste mann, er disse tre det mest verdifulle jeg har. Måtte jeg være så heldig at dette ikke forandres!

Men det finnes så mange som ikke er så heldige. Som opplever å miste det mest dyrebare de eier. Tankene mine er hos dem akkurat nå.

Kjære dere som leser dette: Ikke ta hverandre som en selvfølge. Ingen vet hva morgendagen bringer, så ta vare på hverandre! Vis at dere er glade i hverandre, og setter pris på hverandre!

Jeg hadde tenkt å låne et bilde fra bloggen hennes, som illustrasjon. Jeg klarte det ikke. I stedet setter jeg inn et bilde av min egen lille, sprell levende jente, og priser meg lykkelig over at hun er i live!

Lykke!

Sommerferie!

2011-06-18T22:28:00.001+02:00

I går hadde ungene sin siste dag på skolen på lange tider, og det var ikke uten frydefull jubel at de kom hjem igjen! Begge to trives på skolen, men det er rart med det: Det ER deilig med ferie, både for store og små! :-)

Far reiste hjem igjen i går, etter å ha vært her sammenhengende i mer eller mindre to uker. Jeg vet ikke om det var han eller Solvår som koste seg mest, disse dagene! ;-)

Solvår og morfar nyter ettermiddagskaffen på terassen.

Vi var på Noresund en tur forrige helt, i forbindelse med tante Lises 51-årsdag, og var også en tur på Eidsvoll. Mormor fikk hilse på Solvår igjen, og Solvår fikk hilsen på tremenningene sine.

Oldemor Sigrid, Solvår og Guro.

Caroline og Victoria sammen med Torfinn og Lenes to barn; Erin og Birk.

Nå er rommet til Marthe ferdig snekret, og gulvbelegget er på plass, så nå gjenstår bare malingen. Erik har grunnet og malt taket, så det er vegger, listverk og døra som står igjen. Jeg tror det blir ordentlig fint! :-)

Utvendig er det nok større, synlige forandringer. Vi skal delvis bygge inn den delen av verandaen som er mot elva, for å få en lun uteplass som kan brukes i all slags vær. Nå er reisverket oppe, og taket er tett, så nå kan vi begynne å bruke den. Det er utrolig godt! :-) Terassen skal kles mot elva, og det blir også halvannen meters vegg mot gårdsplassen. Over terassen blir det rom til oppbevaring av hagemøbler og annet vi ønsker at ikke skal bli tisset ned av katter, i løpet av vinteren...

Snekker Halmrast, med god hjelp av minisnekker Sørhagen!

I dag har Marthe, Solvår, Selma og jeg vært på tur. Erik kjørte oss opp til Bruruds plass, så gikk vi derfra, om Granumsvarden, og ned igjen til Fall. Det var en fin tur i duskregnet, og du verden så masse flotte markblomster vi fant! :-)

Marthe og Selma med et lite utvalg av sommerens blomsterprakt.

Solvår sover veldig godt i bæreselen, så det er ikke noe problem å gå tur i terreng som vogna ikke kommer frem i. Selen er forøvrig også redningen, dersom Solvår er urolig og ikke finner søvnen, så jeg angrer ikke på at jeg har flere typer og varianter. For oss har det fungert aldeles supert!

Solvår sovnet omtrent før vi hadde gått fra parkeringen,
og sov hele turen på halvannen time.

Forøvrig går vel livet sin skjeve gang. Erik jobber dobbelt for tiden; både på 110-sentralen og på Odnes, så det er travelt. I morgen har han imidlertid fri, og skal spille golfturnering. Hva vi andre finner på, får tiden vise!

Nyt sommeren, uansett vær og arbeidsforhold. Sommeren i Norge er fantastisk, uansett! :-)

Solvår har blitt 11 uker, og stor jente!

Snekkervirksomhet!

2011-06-08T23:16:00.000+02:00

Faren min har flyttet inn!
Riktignok bare for en periode, men en særdeles aktiv periode, sådan.

Solvår sover foreløpig på rommet vårt, og kommer til å gjøre det lenge enda. Men hun trenger jo et rom etterhvert, og Marthe og Hans Christian har rom som i høyeste grad trenger å pusses opp. Nå skal derfor Marthe få nytt rom i kjelleren, Hans Christian skal overta Marthes gamle rom, og Solvår skal få det gamle rommet til Hans Christian.

Far har begynt på rommet til Marthe - det ble påbegynt i går, og blir ferdig i morgen! Nja, det er vel ikke helt riktig, for det mangler både maling og gulvbelegg. Men den jobben far skulle gjøre, er ferdig. Han har byttet det gamle vinduet med et nytt og mindre vindu, og murt og kledt igjen den resterende åpningen. Deretter er veggene panelert, og i morgen skal det listes. Fredag blir det bygget garderobeskap. Tak og to vegger skal males, det samme med lister, dør osv, og gulvbelegg må legges.

I dag hadde far veldig god hjelp av Hans Christian, som er kjempeflink til å hjelpe til med alt av praktiske ting!

Ivrige snekkere! :-)

Når rommet til Marthe er ferdig, begynner far på verandaen. Vi skal legge tak over den ene delen, og sette opp halvvegger der, slik at vi kan utnytte verandaen bedre enn vi har mulighet til i dag. Det skal bli godt! :-)

Forøvrig raser dagene avgårde, uten at jeg aner hvordan de kan fly så fort! Forrige helg hadde jeg et maratonbesøk på hjemlige trakter. Jeg reiste til mor og far på fredagen, og da var også Caroline og Victoria på plass. Lørdag formiddag reiste jeg til Aina og Arnfinn, og hadde noen trivelige timer der. Søndag reiste vi på besøk til bestemor og tante Lise, og mandagen reiste jeg til gamle trakter på Formo. Først besøkte jeg Astrid og Åge, og deretter reiste jeg til Lene. Vi tok med oss Selma og Hedvig "den lange runden", og hadde faktisk selskap av to rever underveis. Eller - vi så dem, i alle fall... Etterpå ble det super bevertning med grillpølser i lompe, is og jordbær! Helt supert! :-) Det var en kjempetrivelig dag, og det er egentlig veldig synd at vi bor så langt unna hverandre...

Ellers er alt bra med alle her, så vidt jeg vet - vi rekker så vidt å henge med i svingene. Erik jobber fullt på 110-sentralen på Gjøvik, i tillegg til at han fortsatt jobber som vaktmester på Odnes skole. Marthe har akkurat avsluttet drill- og turnsesongen med turnstevne i Aurdal, og Hans Christian spiller fotball for fullt, og skal spille kamp igjen i morgen. Selv er jeg mamma på heltid, men forsøker å være husmor, vaskehjelp, hundeeier, bonusmamma, leksehjelp, kjæreste og samtalepartner i tillegg. Det glipper litt både her og der, til tider, men i det store og det hele tror jeg vi har det ganske bra, alle sammen! :-)

Solvår vokser og trives, og har blitt ei lang jente! Vi var på kombinert barselgruppe og 2-månederskontroll i går, og Solvår er nå hele 60 cm lang og veier 5350 gram. Hun har store hender og føtter, så hun blir nok ikke noen lita jente!

Nå er det natta herfra - ha en fortsatt strålende uke, alle sammen!

17. mai-bilder med noko attåt!

2011-05-24T21:26:00.002+02:00

Tida flyr så fort at vi nesten ikke rekker å henge med!

Siden sist har vi feiret 17. mai med brask og bram. Solvår sov seg søtt gjennom toget - en av de få gangene vi har fått henne til å sove ordentlig i vogn. Hun er veldig vár på lyder, og sover absolutt best i sin egen seng, inne på rommet vårt, i fred og ro. 17. mai skulle Erik og jeg gå sammen med 5. klasse, siden det ikke kunne være med noen lærere denne dagen. Dermed var det om å gjøre at Solvår ikke skulle konkurrere med korpset og russen om å være mest høylydt. Hun fikk dermed ingen blund etter frokosten, og det funket! Da vi tok henne ut av bilen ved kirken, og la henne i vognen, sovnet hun som en stein. Hun sov seg gjennom både toget og lekene på skolen, og våknet ikke før vi skulle hjem. Hun var en smule ubrukelig på kvelden, ute av rytmen som hun var, men da var vi jo hjemme og kunne takle det greit.

Hans Christian og resten av 3A.

Marthe og resten av 5B.

Hans Christian, for anledningen i ny bunad.

Marthe i fjorårets utsydde bunad:
- til neste år blir det ny! :-)

Marthe og bestevenninnen.

Solvår sov seg gjennom dagen!

Søndre Land Gym og Turn i borgertoget.

Fotballgruppa i borgertoget.

Stolt pappa med lilletuppa i "bunad".

Stolt mamma og forundret datter! :-)

Tre flotte trollunger i bunad.

Eriks bestemor Borghild,
med det minste oldebarnet sitt på fanget.

Helgen som var, hadde "vi" besøk av Robert, Renate, Alina og Aleander fra Horten. De var strengt tatt på besøk hos Lillian og Steinar, men det ble litt besøk hos oss også. Vi hadde tenkt oss en spillkveld på lørdagen, men det ble desverre spolert for vår del. Solvår var ikke i slag, og Erik var på brannutrykning, så de andre måtte klare seg uten oss. Det klarte de helt fint, og resten av helgen var veldig trivelig for alle! :-)

Ellers raser dagene avgårde, noen mer effektive enn andre. Hverdager er helt klart de beste, når alle rutiner kan følges. Da fungerer det meste stort sett best for alle! :-)

Ha en flott uke, alle sammen, og ta vare på hverandre!

Hjemmesiden er nede.

2011-05-16T10:12:00.002+02:00

Jeg vet ikke hvorfor, men hjemmesiden min er nede. Ikke kommer jeg inn på hovedsiden til 123hjemmeside.no, der siden min ligger, og ikke kommer jeg inn på noen av de andre sidene jeg vet om, som ligger på den samme serveren. Om dette er et midlertidig problem, eller om det vil vedvare, vet jeg ikke noe om. Jeg har ikke funnet noe info om det, noe sted.

Enn så lenge får dere følge med her, i den grad jeg klarer å få tid til å oppdatere!

Det har vært en trivelig helg, med besøk av Laila og Sondre. De kom på fredag, og den dagen ble det en liten trilletur med en illsint Solvår i vogna. Foreløpig funker ikke vogn så veldig bra på henne...
Lørdag pakket vi sekken, før Erik kjørte oss opp til Bruruds Plass, der vi hoppet ut. Vi gikk til Granumsvarden i delvis sol, delvis skyer, men ikke noe regn. Sondre satt i en Babybjörn bæresele, mens Solvår satt i det elastiske Moby Wrap bæresjalet. Begge deler funket fint, og begge ungene sovnet!

Klare for tur! Sondre ble blidere etterhvert... ;-)

Vi hadde såvidt en ministopp på toppen, slik av vi fikk skrevet oss inn i boka og sett på utsikten, men siden begge småsjefene sov, var det ingen vits i å stoppe. Vi gikk derfor videre, fulgte stien ned til Brurudbakka, og kom igjen ved foreldrene til Erik. Flott tur!

Dokumentasjon på at Laila og Sondre har vært på varden!

Solvårs første tur på Granumsvarden, 6 uker gammel! :-)

Det ble noen timer i lekegrinda, også, og det var rart å se på hvor forskjellige de er, og ikke minst: Hvor stor størrelsesforskjell det er. Men så er også Sondre 5 måneder, da, mot Solvårs 6 uker... ;-)

- Hmm, hvem er du??

Søndag reiste Erik, Solvår og jeg til mormor på Eidsvoll. Den gangen jeg ringte henne for å fortelle at jeg var gravid, sa mormor "Det er jo koselig, men jeg kommer ikke til å oppleve at barnet blir født." Mormor er plaget med flere alvorlige sykdommer, og er ikke så sprek lenger, så utsagnet kunne godt blitt reelt. Hun er en gammel dame på over 92 år, så mye kan skje raskt. Imidlertid har hun holdt seg godt i vinter, og det ble et fint møte mellom oldemor og oldebarn. Jeg tror hun satte veldig stor pris på at vi kom! Min kusine Ingrid og mannen Glen kom etterhvert, så de sto for middagen, mens Erik og jeg hadde med kaker til kaffen. En koselig dag, og mormor var sprek nok til å følge oss ut da vi reiste.

Det første møtet mellom oldemor og oldebarn.

Ei blid, lita jente "snakker" med oldemor!

Ingrid, Glen og Solvår.

Slike helger og dager er imidlertid ikke like enkle som hverdagene, siden både søvn og spising blir litt forskjøvet for at det skal passe tidsmessig. Det er ikke veldig heldig, spesielt siden vi forer Solvår på morsmelkerstatning. Den krever en viss tid mellom måltidene, og det merkes godt når det blir forskjøvet. Sleng på en solid forkjølelse, så blir ikke tilværelsen så ålreit. Men nå er det hverdag igjen, så får vi se hvordan morgendagen går.

Ha en strålende 17. mai, alle sammen! :-)

I morgen er Solvår 6 uker!

2011-05-12T13:00:00.000+02:00

En tankefull frøken...

- Hvor har egentlig den tiden blitt av?

På én måte føler jeg at jeg har hatt dette nurket i hus i evigheter, mens jeg på andre måter føler at mye fortsatt er helt nytt. Uansett er det deilig å føle at man har fått igjen kroppen sin, at de verste hormonene er ute av kroppen, og at ting begynner å fungere. Solvår spiser godt, og legger tydelig på seg nå. Hun sover også veldig godt på natten, og er veldig enkel å legge. Vi har imidlertid slitt litt med sovinga på dagen, fordi hun er så avhengig av smokken. Hver gang smokken ramler ut (ofte), så våkner hun (altfor ofte).
Siden dette ikke er noe problem på natta, når hun ligger i sengen sin, tenkte jeg at det kunne være greit å prøve senga. Det er jo sunt å sove ute, og nå er det jo egentlig ypperlige forhold for det, men det hjelper lite, når utesoving ikke fungerer for verken henne eller oss.
I dag ble hun derfor lagt i senga si, - og hun sover som en stein! Så da får vi heller bare bruke senga en stund, da, og så får vi forsøke vogna igjen etterhvert, når hun har fått litt mer rutine på søvn og hvile.

I helgen får vi trivelig besøk av en liten Michelin-mann og mammaen hans, og det gleder vi oss stort til! Kanskje blir det skogstur, dersom været tillater det? Jeg er veldig klar for å forsøke meg på en ordentlig tur med Solvår i bæresjalet, men ser ikke for meg at bæresjal er så praktisk i øs pøs regnvær... Time will show! Ha en strålende helg uansett, folkens - nå er det straks 17. mai! :-)

Et nytt liv!

2011-05-08T18:36:00.000+02:00

Nå har det gått en uke siden vi gikk over fra morsmelk til morsmelkerstatning, og vi har rett og slett fått et nytt liv. Solvår sover godt når hun sover (når ikke smokken ramler ut, da), spiser godt, og er blid når hun er våken. Temperamentet har hun selvsagt i behold, så ingen skal være i tvil om hva hun mener når hun er sulten!! Den maten skulle helst vært servert i går... Hun har også sine surveperioder - rett etter at hun har spist, sånn før hun rekker å registrere at hun er mett og fornøyd, er den ene. Den andre er rett før hun sovner, da surver hun noe innmari.
For ikke å glemme når smokken ramler ut av munnen, før hun har rukket å sovne ordentlig. Har ofte fundert på å feste smokken med tape eller syltestrikk, men har ikke helt funnet noen god patent, enda...

Det er selvfølgelig fortsatt litt leit at jeg ikke får ammet henne, slik jeg ønsket, men det gjør meg ikke trist lenger. Hun har det bra, vi har det bra, og det er det viktigste. Nå sover hun fra ca 23.00 til ca 05.00 hver natt, og det gjør mye for humøret til både liten og stor! :-) Vi er ikke helt på plass når det gjelder rutiner, klokkeslett osv, og det er fortsatt litt jobbing igjen når det gjelder det å kunne sovne på egen hånd, men det kommer seg, sakte men sikkert. Og forresten er hun jo ikke mer enn 5 uker, så det er vel ikke å vente at alt skal være på plass, riktig enda... Det kommer etterhvert!

Vi nyter i alle fall varmen og våren, og håper på fortsatt mange fine dager fremover! Kos dere, følgesvenner! Vi koser oss med MobyWrap elastisk bæresjal, så lenge! ;-)

Total avslapning for Solvår, og armene fri for mamma'n!

Å snu i tide

2011-05-03T06:58:00.004+02:00

Det er viktig å snu i tide, sier fjellvettreglene. Jeg tror det gjelder i flere tilfeller.

Jeg har vært veldig opptatt av at jeg skulle amme Solvår. Jeg synes det er naturlig å gjøre det, siden det er slik vi er skapt, og jeg tror det er viktig. All forskning viser at morsmelk er det aller, aller beste man kan gi barna sine. Den er tilpasset barnet fullstendig, den inneholder viktige antistoffer og den er et fullverdig måltid. Ikke minst betyr amming en helt spesiell kosestund for mor og barn.

Derfor var det naturlig at jeg begynte å amme Solvår allerede første gangen hun ble lagt på brystet mitt. Det gikk greit på sykehuset, jeg ble litt sår, men ikke verre enn at det gikk an å overleve. Verre var det da jeg kom hjem, og melkeproduskjonen satte i gang for fullt. Brystene ble sprengte og harde, Solvår fikk ikke tak, og det endte med blødende sår, sprukne brystvorter, og brystbetennelse. 10 dagers antibiotikakur, med påfølgende soppinfeksjon hos både meg og Solvår, samt voldsomt bleieutslett hos henne, var resultatet.

Helt siden fødselen har Solvår virket fryktelig sint og utilfreds. Jeg har ammet ofte og lenge, ofte har det kunnet gå opptil to timer med amming til og fra, før hun har blitt mett. Da har hun sovnet, men sjelden sovet mer enn en times tid, før hun har våknet igjen. Unntakene har selvfølgelig vært der, og hver gang hun har sovet lenger, har vi tenkt at NÅ har det begynt å løsne. Men den gang ei... Nettene har vært et kapittel for seg, med amminger opptil fire ganger pr. natt. Hun har vært vanskelig å få til å sovne, vi har måttet bysse henne i søvn eller la henne sovne ved brystet hver gang, og dersom man har prøvd å legge henne for kort tid etter at hun har sovnet, har hun våknet og vært illsint. Vi har både hørt og sett at melken flommer når jeg ammer henne, og hun har drukket så det har hørtes ut som den rene vårflommen. Det har ikke vært manko på melk, med andre ord!

I påsken opplevde vi for første gang at Solvår begynte å vegre seg for å ta brystet, noe som har tiltatt i tiden etterpå. I slutten av forrige uke, hadde vi dager hvor jenta var tydelig desperat sulten, men ikke klarte / ville / maktet / orket å ta brystet. Til slutt måtte vi gi henne sukkervann, for å stilne behovet hennes. Da hadde vi holdt på med vill skriking og gjentatte ganger forsøkt å legge henne til, i 5-6 timer.

Til tross for at jeg har vært kjempeforsiktig med kulde og trekk, samt forsøkt å få tømt brystene ordentlig, til tross for Solvårs motvilje, fikk jeg brystbetennelse igjen i helgen. Feber, hodepine, influensalignende symptomer, rødt, hovent og vondt bryst - det var ingen tvil. Da var jeg så fortvilet og lei meg, at jeg bestemte meg for å forsøke morsmelkserstatning. Et desperat behov for søvn og hvile, for å ha et tilfreds barn, og for å slippe å bli syk stadig vekk, var avgjørende.

- Og vi har fått en ny hverdag!!

Nå har vi ei jente som spiser godt, som er blid og fornøyd når hun er våken, og som sover godt og lenge - gjerne etter å ha sovnet mer eller mindre på egen hånd. Matingen er (hvis hun er ordentlig sulten) unnagjort i løpet av en halvtime, og da kan hun være våken en times tid etterpå, blid og fornøyd. Hun kan sitte i vippestolen eller tripptrappstolen og følge med rundt seg, og det er først når hun begynner å sutre etter en times tid, at det er på tide å finne senga. Da sovner hun, og sover i to-tre timer, før det er opp og på tide med mat igjen. Helt utrolig! Jeg har prøvd å tilby henne brystet gjentatte ganger innimellom, men nå vegrer hun det totalt.

Veiing på helsestasjonen i går, bekreftet at det var riktig å gå over til morsmelkerstatning. Solvår har bare lagt på seg 200 gram fra 13. april til 2. mai, noe som er altfor lite. Helsesøster sa at dette var et kjent problem blant de som hadde mye melk. Den første melken som kommer (formelken) er rent tørstedrikke. Den metter, men inneholder lite næring, og gir ikke noe "å gå på". Det er derfor viktig å la henne suge seg ordentlig mett på ETT bryst, slik at hun tømmer det best mulig, for at hun skal få i seg den viktige, fete ettermelken. Det er i den all næringen er, som de vokser på, og blir mette av. Når man har mye melk, blir det ofte så mye formelk, at barnet blir mett av den, og ikke orker å suge mer. Da får de ikke i seg ettermelken i stor nok grad. Resultatet er at de legger lite på seg, på tross av mye melk, de blir fort sultne igjen, og de sover dårlig. Det blir som om vi skulle drikke en liter vann før hvert måltid - da er det ikke mye mat man orker. Helsesøster var VELDIG klar på at det var helt korrekt for oss å gå over til morsmelkserstatning, slik som ting har vært hos oss. Solvår har fått i seg morsmelk i en måned, og fått i seg viktige antistoffer der, og selv om hun gjerne skulle ha fått det lenger, så er morsmelkerstatning det beste alternativet for oss.

Så da er vel alt bare fryd og gammen, da?

Nei, det er ikke det. Jeg føler at det er FRYKTELIG sårt, vondt og leit å ikke kunne tilby datteren min det beste hun kan få. Det gjør vondt i hjertet å kjenne melkesprengen når hun gråter og vil ha mat, og jeg savner veldig den kosen det var, de gangene ammingen fungerte som den skulle. Det er vemodig og trist å tenke på at ammingen er et kapittel som er over, og jeg skulle så inderlig ønske at det ikke var slik. Jeg har grått like mye over å måtte gi opp ammingen, som jeg gjorde over alt trøbbelet underveis. På et vis kjennes det som om jeg har sviktet som mamma, og som om jeg fratar datteren min noe av det viktigste hun trenger. Derfor har jeg forsøkt å legge henne til, gang på gang, for kanskje å kunne kombinere amming med morsmelkerstatning. Dessverre fungerer ikke det - hun illskriker og snur seg vekk, og DET gjør i alle fall vondt i et morshjerte!

Solvår blir derfor "flaskebarn". Som så mange andre - og som de andre, vil hun helt sikkert klare seg utrolig godt som det! "Når alternativ A ikke fungerer, er alternativ B det beste", som min kjære bror sa. Morsmelkerstatning er det absolutt beste JEG kan gi MIN datter, og det er det viktig å tenke på! Jeg sørger for at hun får det beste, ut fra våre forutsetninger!

Og det er klart - med en helt ny hverdag som innebærer sammenhengende søvn i 6-7 timer hver natt, og en blid datter som smiler stort når hun ser oss, så er det ingen tvil om at vi har gjort det riktige valget. Vi har fått igjen livet vårt, og Solvår får nok næring til å vokse, være blid når hun er våken, og slappe totalt av når hun sover. Det er godt - for alle - og det er det vi må fokusere på. Og det å se denne blide jenta, er belønning nok! :-)

- Hva skjer her, da?

- Hei, det er jo mamma'n og pappa'n min!

Verdens beste Solvår, med verdens største smil! :-)

Og sånn går no dagan...

2011-04-18T19:24:00.000+02:00

Tida flyr, nå er Solvår 17 dager, og vi ser stor forskjell på henne fra fødselen og til nå. Hun er blitt både lengre og vesentlig tyngre, og hun er mer våken. Foreløpig er det ikke mulig å legge henne fra seg lenge av gangen i våken tilstand, men det kommer seg da, litt etter litt. Ingen barn er like, og siden heller ikke hun kom med bruksanvisning, må vi bare prøve oss frem litt.

Verdens vakreste lille gull er hun, uansett! ;-)

Solvår er født!

2011-04-13T08:41:00.001+02:00

Long time - no see...

Det har ikke akkurat vært hjemmesiden og bloggen som har blitt prioritert de siste to ukene, men nå er jeg tilbake. Grunnen er at huset har fått en ny sjef - ei stor, lita jente som kom til verden med hastekeisersnitt den 1. april! :-) Solvår var 4130 gram tung, 52 cm lang, og 35 cm rundt hodet. Verdens nydeligste, selvfølgelig! ;-)

Nybakt, sliten mamma, med en 12 timer gammel Solvår!

Stolt, nybakt pappa, som fikk de første timene alene sammen med Solvår.

Riene startet natt til torsdag 31. mars, men til tross for at vannet etterhvert ble tatt, og at jeg fikk store mengder riestimulerende, ble det ingen fremgang i verken åpning, eller hvor langt ned i bekkenet barnets hode kom. Det eneste det resulterte i, var store smerter og mye frustrasjon. Jeg fikk epidural to ganger, den første gangen totalt uten effekt, gang nummer to ga den effekt på høyre side, men ikke på venstre, og jeg begynte å bli desperat. Timene fra 21.00 til 23.00 på kvelden, er rett og slett borte for meg. Da riene hadde vart i 24 timer, ble fosterlyden særdeles mye dårligere, EKG-en viste lite oksygenopptak hos barnet, og fostervannet var sterkt misfarget. Da ble det brått hastverk!
Keisersnitt ble beordret, og det gikk så fort at de droppet all vasking og andre forberedelser. Fra spinalbedøvelsen var satt og testet, og til Solvår var ute, gikk det fem minutter! Det viste seg at hun lå med sin 73 cm lange navlestreng surret tre ganger rundt halsen. Min morkake var festet høyt oppe, så hun hadde ingen mulighet til å komme lenger ned i bekkenet, og det var nok godt at gynekologen reagerte såpass kjapt.

I ettertid kan man nok tenke at det hadde vært bedre om det planlagte keisersnittet hadde blitt gjennomført den 22. mars, som avtalt, til tross for at hun hadde snudd seg igjen. Men alt gikk bra, og det er vi takknemlige for! Nå sitter vi her med ei nydelig, men viljesterk jente med stor lungekapasitet! Som alle andre førstegangsmødre savner jeg en bruksanvisning, men det går seg til etterhvert som dagene går. Jeg har slitt veldig med såre bryst og etterhvert brystbetennelse etter fødselen, men også det er midlertidige plager som heles etterhvert.

Verdens beste belønning har vi fått, men jeg er nok ikke enig med dem som sier at alt er glemt med en gang barnet er ute! ;-)

Oppdateringer vil nok komme med litt ujevne mellomrom fremover, men etterhvert som hverdagen får litt rutiner igjen, så blir nok også bloggen høyere prioritert.

Nyt våren, og ikke minst påsken som står for døra! :-)

Damn You Auto Correct!

2011-03-30T22:31:00.001+02:00

På de fleste mobiltelefoner finnes det en ordliste, og på mange telefoner er det slik at når du begynner å skrive et ord, foreslår telefonen ord som kan passe. Ordene foreslås også om du har stavet et ord feil. Du må selv velge bort det foreslåtte ordet, dersom det ikke passer. Funksjonen kalles "Auto Correct", og fungerer i mange tilfeller veldig bra. Imidlertid ikke i de tilfellene hvor du glemmer å sjekke hvilket ord som foreslås...

Det finnes en side på nettet, med adressen http://damnyouautocorrect.com. Jeg anbefaler alle som trenger en god latter at de tar en titt der! Herved overbringes et par eksemper:

Jeg er stadig innom denne siden for å ta en kikk, og det er ikke så sjelden at jeg gliser så tårene triller! Så velbekomme - en god latter forlenger livet! ;-)

Termin i dag!

2011-03-28T12:47:00.000+02:00

GRATULERER! Fødselen er vel overstått og dere har fått den flotteste gaven i verden – et lite barn. Og ikke et hvilket som helst barn, men verdens vakreste lille bylt! Er morsfølelsen på plass? Mange opplever å fylles av den gode morsfølelsen allerede i første møte med barnet. Er ikke du en av dem, så trøst deg med at det er helt normalt at det kan ta litt tid. Dere skal jo gjerne bli kjent først!

Dette sto å lese på min side på Babyverden.no i dag. Jammen må det ha vært en lettvint fødsel, jeg har ikke merket noe til den, jeg! Ikke har magen blitt mindre, heller! :-P

Nånei, frøkna ligger nok fortsatt godt på plass, og det ser ikke ut til at hun har tenkt seg ut i dag, i alle fall... Legebesøket i dag viste at både hun og jeg fortsatt har det bra, så jeg får bare gå her og ruge! ;-)

Herlig lørdag!

2011-03-26T17:07:00.001+01:00

Det er sol, det er lørdag, og jeg har vært gift med verdens herligste mann i 9 måneder i dag! På mandag har vi termin, og venter ei lita (stor) snuppe. Kan livet bli bedre, da???

Erik og jeg har hatt et aldri så lite teamwork-prosjekt når det gjelder stelleplassen til snuppa. Vi har stor plass på badet, så selve stellekommoden er hele 148 cm bred, og 50 cm dyp. Masse plass, med andre ord! Jeg ønsket meg stelleplass oppå, som gjorde at jeg kunne stelle med babyen liggende med beina mot meg. Det fikset Erik, i tillegg til hyller og opphengstang over stelleplassen. Jeg sydde trekk til stellematten, og poser til diverse kremer og andre (u)nødvendige remedier, samt bleier. Dessuten malte jeg motiv på baksiden av den nedfellbare stelleplaten, siden Erik syntes den var litt kjedelig når den bare var grå. Nå er alt montert og på plass, og vi ble i grunnen veldig fornøyde med resultatet! :-)

Stelleplassen med oppslått stelleplate. God plass til å legge sammen klær osv.

Stelleplassen med stelleplaten nede.

I dag har Erik vært en tur på utdrikningslaget til Hans-Petter, og Hans Christian ble med en liten tur for å se på akrobatflygingen. Marthe har overnattet hos en venninne, og skal rett i bursdag etterpå, så jeg hadde formiddagen for meg selv. Kjedet meg en smule etterhvert, så dermed ble Tripp Trapp-stolen med nyfødt-setet montert. Ble i grunnen veldig fornøyd med det også! :-)

Tripp Trapp-stolen med påmontert nyfødt-sete.
Mangler bare hun som skal oppi der! ;-)

Da Erik og Hans Christian kom hjem, var det fortsatt strålende sol. Vi tok derfor med oss Selma og et par staver (til meg, ikke til Selma......), og reiste opp til Vassendlandet. Jeg er i bedre form enn på lenge, så vi ruslet (riktignok i meeeeeget langsomt tempo) nesten inn til demningen og tilbake. Kjenner i bekkenet at det kanskje var litt i overkant, men du verden så deilig det var å komme ut i sola en tur! Gleder meg vilt og uhemmet til trilleturer og turer med bæresele, bare den lille frøkna kommer på utsiden av magen! :-)

Nå blir det snart kebab-middag og sjokolade til dessert - ha en fortsatt strålende helg, alle sammen!

Koser meg hjemme!

2011-03-24T08:27:00.000+01:00

Det er rart - vi var jo innstilt på at det skulle tas keisersnitt den 22. mars, og de siste dagene var lange og tunge. Nå ble det jo ikke noe keisersnitt, siden snuppa snudde seg i siste liten (antageligvis samme dagen!), og det er jo på mange måter veldig bra.

Siden jeg skulle ha keisersnitt, følte jeg at vi på et vis "gikk glipp av" ventingen og spenningen i forhold til når fødselen kommer til å sette i gang, hvordan det forløper, osv. Jeg hadde ingen av de tingene å konsentrere meg om i forkant av keisersnittet.

Nå som jeg bare går her, kan jeg endelig starte på de tankene - og det har ført til at jeg har allverdens tid! Nå har jeg ingen hast i det hele tatt med at ting skal skje, og ikke har jeg mer plager enn for en uke eller to siden, heller! Terminen er på mandag, og dersom den passeres, kan det vel hende at jeg blir litt mer utålmodig etterhvert. Men enn så lenge føler jeg at jeg har MAAASSE tid, og går bare her hjemme og koser meg! :-)

Ha en strålende dag i sola - hvis dere ikke blåser bort!

I dag skulle snuppa vært født...

2011-03-22T16:28:00.000+01:00

...hvis hun ikke hadde vært så egenrådig!

Siden før jul har hun ligget i tverrleie, og det har blitt mer og mer snakk om keisersnitt. Etter siste ultralyd forrige uke ble det bestemt fra føden at hun skulle forløses med keisersnitt i dag, den 22. mars. Vi skulle legges inn dagen før, for blodprøver, målinger, en siste ultralyd, osv. "Alle" var enige om at hun ikke kom til å snu seg nå, men for vår egen del, og for ungenes del, forsøkte vi å holde på en liten tanke om at hun KUNNE snu seg i siste liten.

Godt var det, for etter samtale med anestesilegen, skulle vi ha en siste sjekk hos gynekologen - og der hadde faktisk snuppa snudd seg!! Nå ligger hun i perfekt hodeleie, ikke festet, men godt nede i bekkenet. Snakk om mental berg- og dalbane!

Vi har ingen garanti for at hun ikke kan snu seg igjen, men vi håper at hun blir liggende i hodeleie, slik at naturen kan gå sin gang - til det beste for alle. Jeg kom hjem igjen i dag, etter en natt på føden til observasjon pga forhøyet blodtrykk. Det var fint i dag, og alle andre prøver var fine, så da er det bedre å være hjemme enn å ligge der og kikke i veggen.

Den som lever, får se hva som skjer videre - og ikke minst NÅR det skjer! ;-)

39 uker

2011-03-20T08:57:00.001+01:00

Fra www.babyverden.no

Fra 39 uker og 0 dager til 39 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 3400 g
CRL: 35 cm
Full lengde: 49 cm

Det merkes på kroppen - og på Selma! - at noe nærmer seg. Kynnere er en del av hverdagen nå, men jeg håper hun blir der inne litt til. Frøkna ligger fortsatt på tvers, og om hun ikke snur seg i løpet av rimelig kort tid nå, blir det keisersnitt. Det er jo rett og slett ikke mulig å føde normalt, når det er ryggen som ligger ned!

Lillesnupp er forresten estimert til å ligge 10-15 % over gjennomsnittet når det gjelder størrelse, så det vil vel si at hun nå veier noe slikt som 3740-3910 gram, eller deromkring. Ingen liten frøken, med andre ord. Feilmarginen er normalt på +/- 10 %. Imidlertid sa gynekologen og jordmoren at det var vanskeligere å estimere størrelsen når hun ligger på tvers. Det er visstnok bare 0,25 % som gjør det så langt ut i svangerskapet, så det er nok ei sjelden snuppe vi får! ;-)

Ei spennende uke blir det, uansett! :-)

Ros til føden på Gjøvik!

2011-03-16T12:13:00.000+01:00

Når kommer egentlig storken???

Dagen i går ble ikke helt som planlagt. Jeg hadde jo sett for meg en rolig dag, uten de store planene, men det ble ikke akkurat slik.

Jeg puslet på her hjemme fra morgenen av, men kjente svært lite til snuppa i magen. Nå har hun laaange hvile- og aktivitetsperioder, så det er ikke noe unormalt i seg selv, men det ble veldig lenge etterhvert. Jeg forsøkte derfor å få litt respons ved å drikke kakao, sterk saft, dytte på henne osv, men fikk ingen respons, kun en eneste liten dytt. Siden det ikke var helt som normalt, ringte jeg legekontoret, for å høre om jeg kunne få komme inn og sjekke fosterlyden. De ville imidlertid at jeg skulle ringe føden, og da jeg gjorde det, fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang.

Line (svigerinne) og jeg hadde egentlig snakket om å møtes i går, siden hun hadde fri, men jeg hadde sagt at jeg ikke orket. Nå ble det jeg som ringte henne i stedet, og hun var supersnill og kjørte meg til Gjøvik, der hun holdt meg meg selskap resten av dagen.

Det ble full sjekk, med CTG-registrering, blodtrykk, urinprøver og ultralyd. De klarte å vekke snuppa etterhvert, hun hadde heldigvis bare tatt seg en veeeldig lang formiddagslur! Alle verdier var fine, og alt så bra ut. Godt var det! ultralyd viste imidlertid at hun fortsatt ligger på tvers. Om jordmor tok feil på torsdag, eller om hun har snudd seg tilbake etter det, er umulig å vite. Uansett blir det keisersnitt, dersom hun ikke snur seg den ene eller andre veien snart, for å føde i tverrleie er rett og slett fysisk umulig. Så lenge hun ligger på tvers av mitt bekken, er det ikke mulig å komme ut, naturlig vei!

Fødeavdelingen på Gjøvik skal ha all mulig ros, for måten de tar i mot de gravide på. Jeg skulle egentlig inn til leiekontroll i morgen, torsdag. Siden jeg kom inn for sjekk i går, utenom programmet, kastet de seg imidlertid rundt, og fikk gjort alle undersøkelser i går. Dermed slipper jeg å komme igjen i morgen, og det kaller jeg god service!

Også jordmor skal ha ros: Hun hadde fått med seg at jeg ringte legekontoret i går, siden hun tilfeldigvis var innom der. I dag fikk jeg telefon fra henne, rett og slett for at hun ville høre hvordan det sto til med meg og barnet, siden jeg hadde kjent så lite liv i går.

Slik oppfølging gjør virkelig at en føler seg trygg som førstegangsfødende, til tross for et noe turbulent svangerskap, nå på slutten! :-)

Lykken er å slippe sko!

2011-03-15T09:49:00.000+01:00

I går var jeg på Gjøvik store deler av dagen, for å sjekke opp noen småting med den nye bilen. Ingen store greier, men bare noe småtteri som selger skal dekke. Imidlertid tok det jo litt tid, så jeg satt i bilen, og på bilverkstedet, i til sammen 4 timer. DA var det godt å komme hjem til sofaen, gitt!!

I dag har jeg ingen planer. Ble bet bort på et formiddagsbesøk i dag, men er rett og slett såpass sliten nå, at jeg hadde behov for en dag uten planer. Da slipper jeg nemlig å ta på meg sko!! Jeg har ETT eneste par sko som jeg får på meg for tida, og da bør jeg helst ha støttestrømper og bruke skohorn...

Disse bildene ble tatt for henholdsvis 4 uker og to uker siden. Jeg skal love at dette er INGENTING mot for hvordan beina ser ut nå!!

Det klør heldigvis ikke noe særlig, med såpass mye vann i føttene... :o/

Jeg kjenner igjen mormors føtter...

Det er derfor særdeles behagelig å kun ha på seg bestemors strikkede ullsokker, som ikke strammer noe sted, samt et par tøfler jeg har i str. 41 (jeg har egentlig 38 1/2), kjøpt inn for å kunne brukes med to-tre par ullsokker inni. Jeg brukte dem da det var på det kaldeste, når jeg satt i kjelleren og studerte. Der er det nemlig VELDIG gulvkaldt!

Nå er det halvannen time siden jeg tok på meg sokker og tøfler. Har altså ligget med beina høyt i hele natt - og nå ser føttene slik ut...:

Denne foten passer ikke inn i mine sko!

Når beina ser slik ut, er det i grunnen godt å slippe prosjektet "presse dem inn i et par altfor trange sko"! ;-) I dag skal jeg derfor holde meg hjemme!

Marthe hadde lyst til å sy et teppe til babyen. Jeg hadde en haug med flanellslapper i diverse jentefarger og -mønster liggende, og hun valgte seg ut en del av disse. Det skorter fortsatt en del på syferdighetene, så vi ble enige om at det fikk bli et samarbeidsprosjekt. Hun skulle velge hvordan det skulle se ut, og jeg skulle stå for sømmen. Teppet ble imidlertid litt lite som krabbeteppe - Marthe hadde nok egentlig tenkt seg en koseklut, men jeg vil ikke ha en koseklut som er sydd sammen av flanellslapper. Det blir lett løse tråder av slikt, og det er ikke spesielt lurt å svelge... Vi ble derfor enige om at teppet fikk gjenoppstå som stellematte! Nå er fronten sydd sammen, og det står igjen å brodere på navnet, samt montere det sammen med plast og bakstykke. Bilde kommer når babyen er født, siden vi ikke ønsker å avsløre navnet riktig enda.

Nå skal jeg derfor ta med meg brodérgarn, nål og annet utstyr, sette meg med beina høyt, og sørge for at det er fyr i ovnen. Det er i grunn alle planene jeg har for dagen, og det kjennes helt ok! ;-)

Ha en strålende dag, alle sammen!

38 uker i dag!

2011-03-12T08:00:00.001+01:00

38 uker

Fra www.babyverden.no

Fra 38 uker og 0 dager til 38 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 3200 g
CRL: 34 cm

Full lengde: 48 cm

I dag er jeg 38 uker på vei, det vil si at det er igjen 2 uker og 2 dager til terminen. Det vil også si at barnet kan komme nå, eller det kan komme om 4 uker. Selv om jeg er klar over det siste, håper jeg virkelig at så ikke er tilfelle!

Det er ikke til å legge skjul på at det er tungt å gå høygravid. Beina er så hovne nå, at jeg kun har ett eneste skopar jeg får på meg, og det er ikke uten anstrengelser. Til og med Adidas-slippersene er for trange nå. Hendene er hovne, faktisk så hovne at jeg dovner bort i flere av fingrene. Halsbrannen er konstant for tida, blæra må tømmes en gang i timen, og jeg føler meg mest som en 90-årig, overvektig flodhest, med langt fremskreden KOLS. Jeg håper og tror imidlertid at belønningen er verdt det! ;-)

Det er en liten (stor!) vinglefrøken jeg har i magen. Hun har ikke helt bestemt seg for hvordan hun vil ligge, eller hvilken vei hun har tenkt å komme ut. Av den grunn er jeg inne til ultralyd en gang i uka for tida, og det blir spennende å se hvordan hun ligger, når jeg skal inn igjen på torsdag. Mandagen som var, lå hun i tverrleie, og jeg fikk beskjed om at det var lite sannsynlig at hun kom til å snu seg. På torsdagens jordmorkontroll, trodde jordmor at hun HADDE snudd seg, og lå med hodet ned. Det kan kjennes ut som om det er riktig, og det var en voldsom romstering i magen, dagen før. Imidlertid har hun nå snudd seg så mange ganger, og i så mange retninger, at det er vanskelig å tro at hun har tenkt å forbli i den stillingen... Time will show!

Ut må hun, enten det blir slik eller sånn! ;-)

Nå er det helg, sol og FRII for hele familien. Erik har brannvakt, men ellers er det ikke de store planene. Kos dere i helgen, alle sammen! :-)

Forsinket barnebursdag

2011-03-09T09:54:00.002+01:00

Ikke mye slår lukten av nybakte boller!

I går feiret vi endelig barnebursdag for Hans Christian. Diverse arrangementer før vinterferien, skapte en stopper for feiring da. I tillegg var samtlige helger opptatt.

Men i går samlet vi altså endelig guttene i 3A til bursdagsfeiring på Odnes skole. Der er det lys i akebakken, så de kunne holde på hele kvelden, samt at det er kort vei derfra og inn på SFO. Det ble en trivelig, om enn noe høyrøstet kveld, med tradisjonell bursdagsmeny: Pølser med tilbehør, brus, brownies og boller. Vi ser ingen grunn til å pøse på ytterligere med godteri, godteposer og gaver til gjestene, så vi holder oss til en ganske nøktern meny i slike sammenhenger. Ingen har klaget på det, til nå!
Det var veldig greit å kjøre stor bil i går: Fire gutter i bilen, i hvert sitt barnesete. Et stort trau med boller, en langpannesjokoladekake, utetøy og akeutstyr til alle fire guttene, fire bæreposer med pølser, brus, kaffe og annet nødvendig - det er liksom bare å kaste det baki bilen, der det fra før av lå fire sommerdekk... Da var ca 1/5 av bagasjeplassen oppbrukt. Lettvint og greit!

I dag blir det - i alle fall for min del - en veeeldig rooolig daaag. Det koster å være effektiv, når det er igjen 2 1/2 uke til terminen. Med baking av både sjokoladekake og fire brett med boller i går, pluss barnebursdag i går kveld, var jeg rimelig ødelagt i går kveld. Hybelkaninene nærmer seg grevlingstørrelse, men det har Marthe lovet å ta seg av, når hun kommer hjem fra skolen i dag. Erik og Hans Christian skal til Gran, der det er fotballkamp i dag, så Marthe og jeg blir alene hjemme.

På mandag var jeg på ultralyd, for å se hvordan denne vrange frøkna vår ligger. Som jeg trodde, så ligger hun fortsatt på tvers, med hodet på min høyre side, og rumpa på min venstre side. Ryggen ligger ned. Det er en særdeles umulig stilling å føde i. Det blir derfor ny ultralyd neste uke, for å se hvordan hun ligger da. Dersom hun fortsatt ligger på tvers, eller i seteleie, får vi ta stilling til hva vi skal gjøre videre da. Enn så lenge får man bare håpe at ikke vannet går.....

Storhandel!

2011-03-05T08:30:00.007+01:00

Det er ikke så rent lite som skal på plass, når det ventes småfolk i huset. Vi har vært kjempeheldige, og har arvet mye. Imidlertid er det jo koselig å kjøpe noe nytt, samt at man kanskje ser at behovet vårt er litt annerledes enn andres, slik at det ikke er alt man får sjansen til å arve.

Stolen fra svigermor og svigerfar!

Noe av det første Erik og jeg bestemte oss for, da vi fikk vite at vi ventet barn, var at vi ville ha Stokke Tripp Trapp Newborn Set. Her i gården er det tradisjon at Lillian og Steinar kjøper Stokke Tripp Trapp stol til alle barnebarna, og det har de også gjort nå. Takk for det! :-) Den har tidligere kunne brukes fra ca 6 måneders alder, med bøyle og seler. Nå har det imidlertid kommet et Newborn Set, som gjør at stolen kan brukes fra dag 1. Erik og jeg likte konseptet, spesielt fordi vi ikke har noen plass på kjøkkenet til å sette fra oss en vippestol, annet enn på gulvet, når vi spiser. Det likte vi ikke helt tanken på, vi som har både hund og katter. Fra mor og far fikk vi penger til innkjøp av Newborn Set, så nå står det også på vent! :-) Det er supert med foreldre som bidrar! :-)

Stokke Tripp Trapp Stol med Newborn Set

Fra Finn og Anne Lise var vi så kjempeheldige at vi arvet den flotte Emmaljunga Edge Duo Combi'en som Victoria hadde, i tillegg til masse klær. Victoria har vært veldig opptatt av at det er vognen hennes! :-) Det er en super vogn, med MASSE plass i bag'en - solid, stødig, og god å trille. Imidlertid har vi, av veldig mange, hørt at den er fantastisk som bagvogn, men veldig tung med sportsvogndelen, siden det er en "fast" vogndel som du klikker på, på samme måte som bagdelen. Den er heller ikke så lett å bruke i mer ulendt terreng, med sine fire, stødige, gode hjul, og det er en stor vogn - også når den blir lagt sammen.

En annen sak er at vi ønsket å ha et understell som kunne brukes sammen med vårt Maxi-Cosi Cabriofix bilsete, som vi kjøpte av Lene og Hans-Petter. Det er ikke anbefalt at små babyer skal ligge i bilsetet lenge, men til kjappe handleturer, eller når knøttet har sovnet i bilstolen og du skal ut av bilen en liten tur, er det veldig greit å kunne klipse bilsetet fast på et understell. Alternativet er å løsne knøttet fra bilstolen, for så å legge henne over i en kald vognbag - hvorpå hun garantert våkner!

Emmaljunga Edge Duo Combi med hardbag

Emmaljunga Edge Duo Combi som sportsvogn

Vi har derfor tenkt at det er greit med en sportsvogn av freestyletype, som kan brukes i ulendt terreng, og som er lettere enn Emmaljungaen. Da kan Emmaljunga-sportsvognen få være sovevogn, her eller i barnehagen, mens freestylevognen blir bruksvognen. Før sportsvognen skal tas i bruk, kan understellet stå i bilen, slik at vi kan klipse fast barnesetet på det, ved behov.

I går gikk vi derfor til innkjøp av en TFK Joggster Twist, en trehjuling med dreibart hjul foran. Den er utrolig lettkjørt, og svinger på en femøring, f.eks. inne på et kjøpesenter. Forhjulet er imidlertid låsbart, slik at det er enklere å komme frem i f.eks. snø og slaps. Vi har forhørt oss med en del, og mange fremhever denne vognens egenskaper når det gjelder stødighet (trehjulinger er nødvendigvis ikke så veltesikre som firhjulinger), regulerbarhet, og ikke minst hvor enkel den er å slå sammen, hvor liten den blir, og hvor lett den er. Så langt har vi selvfølgelig ikke prøvd den så mye - det føltes i grunnen snodig nok å trille rundt på CC i går med tom vogn og stor mage! - men det vi har sett og prøvd så langt, er lovende!

TFK Joggster Twist

TFK-understellet med bilsetet påmontert

Nå står understellet sammenslått, klart til å settes i bilen, mens sportsvogntrekket (det er nemlig ikke en "bag", slik som på Emmaljungaen, men mer et solid stofftrekk som kneppes på (dårlig forklart...), og det gjør den jo vesentlig lettere) står nedpakket i kjelleren.

Vi har forsøkt å montere på bilsetet, og det er superenkelt!! På samme måte som man klikker setet på basen i bilen, klikkes det på understellet. Veldig enkelt og greit!

Nå mangler det snart bare at snuppa kommer til verden, så kan vi begynne å bruke alle disse nyvinningene........

Imidlertid er det jo to barn til i husstanden, og selv om ikke de krever så mye barneutstyr lenger, ble det ny bilstol til Hans Christian i går, og ny bilpute til Marthe. Det anbefales bilstol frem til barnet er 12 år, men Marthe (med sine snart 11) sovner ikke så mye i bilen lenger. Hun klarer seg derfor fint med pute. Hans Christian, derimot, sovner på hver eneste tur, og blir hengende i selen om han ikke har ordentlig stol. Det ønsker vi ikke, verken av sikkerhetsmessige grunner, eller av hensyn til hans komfort, så han fikk en stødig og fin stol. Den gamle er moden for søpla, og har vært det lenge!

Puta til Marthe, med lengderegulering for sikkerhetsselen

"Lenestolen" til Hans Christian

Vel hjemme fra CC, var vi i grunnen glade for at lommeboka ikke skulle være med på slike handleturer så MANGE ganger... Men sikkerhet og komfort er viktig, både for voksne og barn!

I drømme...

2011-03-04T10:49:00.000+01:00

Drøm søtt, sies det, men jeg vet ikke helt, jeg...

...er allting mulig:

Det sies at gravide drømmer mer enn andre, og det er kan hende sant. Jeg har imidlertid alltid drømt mye, og fryktelig mye av det er et sammensurium uten like.

I morges drømte jeg at jeg jobbet som lærervikar i Skjåk. I og for seg ikke så unaturlig kanskje, siden jeg tidligere har jobbet fem år som lærer, og båndene til Skjåk er sterke.
Det rare var imidlertid at jeg bodde i Bismo (der skolen er, men hvor jeg aldri har bodd, bortsett fra en uke i forbindelse med bryllupet), og arbeidet som lærervikar på Grotli! Grotli ligger midt oppe på fjellet, og der finnes det, meg bekjent, ingen skole.

Det var snøstorm hver eneste dag, til og fra jobb, og skyssen besto av en veihøvel, kjørt av Erling Sverre, som driver Øyberg Seter. Heller ikke veldig sannsynlig.

Enda mindre sannsynlig er det at jeg jobbet sammen med en kompis av en kompis, som i alle fall aldri har jobbet som lærer! Denne fyren snekret et akvarium til meg, i forbindelse med et prosjekt vi skulle gjennomføre. Akvariet var på intet mindre enn 13.000 liter (like mye som en tankbil...), og var sammenleggbart!

- Jada...

Det er av og til man virkelig lurer på hva underbevisstheten vår kan klare å koke sammen! :-)

Forøvrig er det fredag i dag - ha en strålende helg, alle sammen!!

Ekte kjærlighet...

2011-03-03T13:18:00.000+01:00

Denne videoen må dere bare se. Anbefaler dere å ha lommetørklet klart - her snakker vi ekte kjærlighet!

Klikk her!

Nå er det snart klart for pølsefest og 4x5 km damer (stafett) hos svigermor og svigerfar, før Erik og svigerfar skal reise til Drammen for å hente nybilen.

Ha en flott dag videre, og ta vare på hverandre!

Vogga er klar! :-)

2011-03-03T12:52:00.004+01:00

På lørdag passerer jeg de magiske 37 uker. Det vil si at man anser babyen som fullbåren, og ikke lenger prematur (for tidlig født) dersom fødselen skulle starte. Det er derfor på tide å ha det meste klart, og det har vi nå.

Senga har stått klar en stund, men jeg har klødd meg litt i hodet ang. sengekanter på innsiden av sprinklene. På grunn av trekk (vi har vinduet åpent) er det greit å dekke til litt, samt at det selvfølgelig ikke er ønskelig at det lille knøttet skal sette fast hender eller føtter mellom sprinklene. Vi var så heldige at vi arvet en del sengekanter, men ingen av dem passet spesielt godt i vogga. De er passe til sprinkelseng, når vi kommer så langt at vi bytter til det.

Det endte med at jeg bestemte meg for å sy enkle kanter til de to langsidene (kortsidene er tette, så der får man heller ikke festet noe), og jeg fant et koselig, småblomstrete stoff på hvit bunn som jeg ville sy av. I letingen etter kantbånd, kom jeg imidlertid over et blondestoff som mor sydde dokkesengetøy av til meg, da jeg var liten! Det var ikke nok til hele sengekanter, men dermed ble løsningen å ha rosa bunn med hvite blonder på utsiden, og småblomstrete stoff på innsiden. Sammen med sengehimmelen og sengetøyet i hvite, engelske blonder, som vi hadde kjøpt fra før av, synes jeg det ble veldig koselig! :-)

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: JA, det blir mye rosa og blonder, men etter å ha ventet til jeg passerte 35 med å bli mamma, har jeg ingen dårlig samvittighet for det! Det har ikke vært mye rosa og blonder i mitt liv, tidligere! ;-)

Dessuten: den dagen kommer tidsnok, at frøkna ikke lenger er interessert i verken rosa eller blonder...! ;-)

Nå står senga klar til lilleknøttet! :-)

Det småblomstrete stoffet på innsiden av sengekanten.

Blondene fra da jeg var liten, ble sydd på et rosa bunnstoff.

Her ser man både innsiden og utsiden.

1. mars! :-)

2011-03-01T12:43:00.000+01:00

Den første dagen i den første vårmåneden er her - og jammen er det den første dagen i terminmåneden vår! :-) Nå er det selvfølgelig ingen som vet om dette blir et marsbarn eller et aprilbarn, siden terminen er så sent som 28. mars, men det er ikke så mange som tror at hun kommer til å vente til terminen... Det vil uansett tiden vise, jeg er først og fremst mest spent på hva ultralyden førstkommende mandag vil vise! Hun ligger mer eller mindre på tvers nå, og det er ikke spesielt gunstig med tanke på fødsel...

Det er vinterferie, stille og rolig, og det er litt godt. Vi har feriebarnet vårt her denne uken, men hun begynner å bli så stor at det er mer hjelp enn jobb å ha henne her! :-) Det blir mye TV-titting denne uken, selvfølgelig, det er jo VM, og det er stort for en skientusiast som meg. Utrolige norske prestasjoner så langt, og resten av uka blir nok ikke mindre spennende! :-)

Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

Karneval, helgekos og ny bil!

2011-02-27T20:02:00.002+01:00

Fredag ettermiddag var jeg ganske sliten, etter å ha fartet litt rundt omkring. Det ble derfor ingen bilder fra karnevalet da, men her kommer det:

Levende musikk må til!

En liten collage av sjørøvertrollet Hans Christian, og det tohodede trollet Marthe-Julie!

Skumle trollunger! :-)

Søndre Land-hallen var fylt til randen med utkledde barn!

Vinner av 1.-4. klasse: Sølvroboten Martin (?)!

Vinner av 5. - 7. klasse: Seigmannen Camilla L.!

Vinner av klassen for voksne: Magnar!

De utkledde lærerne!

Etter en kjapp matbit her hjemme, reiste vi avgårde, alle fire. Marthe og Hans Christian skal være hos moren sin hele vinterferien, mens Erik og jeg reiste til mine foreldre. Vi kom dit i åttetiden i kvelden, og fikk servert en aldeles nydelig pai, med kantareller, bacon og løk. Det ble en tidlig kveld for min del, litt sliten, stiv og støl, men trivelig var det uansett.

Lørdag reiste Erik, far og jeg til Drammen. Der kvittet Erik og jeg oss kjapt og greit med en haug med penger - vi kjøpte nemlig ny bil! :-)

Nåja, ny og ny - den er jo selvfølgelig ikke splitter ny, men det er en 2006-modell som har gått 97.000 km, så for oss er den i grunnen ganske ny! ;-) Det skal bli veldig deilig med mer plass, nå som det etterhvert blir både barnevogn, pulk og diverse annet utstyr som skal være med i bilen!!

Lørdag kveld reiste vi til et vennepar av oss på Noresund, og hadde en aldeles fortreffelig kveld der. Det er synd det blir så sjelden vi får til slike kvelder, for du verden så ålreit det er å kunne treffes slik! :-)

Søndag ble en lat formiddag foran TV'en, med diverse sportssendinger. Vi hentet feriebarnet vårt i Hønefoss, og reiste hjem til en like lat ettermiddag. Fajitasmiddag, gull til Northug og sølv til hoppgutta - helt supert!!! :-)

Ha en strålende uke, alle sammen, og nyt livet og hverandre!

(Husk at du kan klikke på bildene, for å se dem i større format!)

Karneval og knas!

2011-02-25T08:59:00.002+01:00

I går fylte undertegnede 35 år, og er med det halvveis til 70. Alternativt har jeg igjen noen uker til jeg blir mamma for første gang - det høres bedre ut! :-) Kontroll i går viste at alt var bra, ingen tegn til svangerskapsforgiftningen de mistenkte i forrige uke, så da får man være fornøyd. Nå er det helt umulig å kjenne hvordan denne frøkna ligger, så det blir spennende å se på ultralyd den 7. mars. Jeg har ikke klart å kjenne at hun har snudd seg, men legen var litt i tvil på kontrollen i går. Vi håper at han har rett! :-)

I dag skal det være karneval på Fryal skole, og jeg har store planer om å snike meg inn for å ta noen bilder senere i dag. Da jeg hadde sminket ungene ferdig i dag tidlig, skulle jeg ta et par portrettbilder av dem. Imidlertid fryktet jeg en stund at det ikke skulle gå, for da jeg skulle sette meg ved kjøkkenbordet i morges, snublet jeg, og slo kameraet mitt i gulvet med et knas - bokstavelig talt! Jeg må si at jeg var ganske spent på om det var speilet som hadde gått, eller om det var et prisme i objektivet! Speilet var like helt da jeg løsnet objektivet, så jeg konkluderte med at det måtte være et prisme i objektivet. Det er en smal(ere) sak å bytte objektiv enn å reparere speilet, rent tidsmessig, og heldigvis var det verken portrettobjektivet eller telezoom'en, men derimot det rimeligere kitobjektivet som fulgte med da jeg kjøpte kameraet, som satt på.

Dekselet foran på objektivet satt helt fast, så jeg bestemte meg derfor til å skru av UV-filteret som sitter fremst på objektivet, og som dekselet er festet til, for å se hvordan det så ut. Jeg fikk meg en gledelig overraskelse, da jeg fikk se at det kun var UV-filteret som var knust, og at objektivet var like helt! :-) Flere har spurt om hvorfor jeg har filter foran objektivet, og her ser man altså litt av grunnen... Et nytt filter koster noen hundrelapper, mens et nytt objektiv koster det tidobbelte. En viss forskjell er det, altså! Reservedeksel hadde jeg liggende fra et tidligere objektiv, så nå er kameraet fit for fight igjen! Nytt filter blir det helt klart, og det blir også filter til telezoomen, som jeg ikke har rotet meg til å kjøpe til enda, for jammen er det en rimelig sikkerhet! :-)

Siden kameraet var i orden, var det bare å knipse til, og her er altså de ferdigsminkede engletrollene, klare til karneval:

Trollunger! :-)

Hans Christian har på seg kostymet sitt også, mens Marthe må vente med det til hun kommer på skolen. Hun skal nemlig være tohodet troll sammen med Julie, og Julies farmor har sydd kostyme til dem. Jeg skal se om jeg får noen bilder senere i dag. Hans Christian har parykk for anledningen, mens Marthe har solid tupert hår, fullt av hårspray og tøyfiller. Det blir nok en solid dose balsam som må til, for å løse opp igjen den manken senere i dag! :-/

I dag skal ungene reise på vinterferie for en uke, og Erik og jeg skal kose oss alene i helgen. Litt sosiale skal vi være, sammen med både venner og familie, og så får vi se om vi får brukt opp litt penger.... ;-) Muligheten er til stede, og resultatet vil vise seg over helgen!

Bursdag og internasjonal uke

2011-02-23T11:51:00.001+01:00

I går fylte Kine 16 år, og da må det selvfølgelig feires! Vi møttes på kjøkkenet hos Line og Tom i halv fem, femtiden, til brownies, muffins og Lines gode ostekake. Den går bestandig ned på høykant! :-) Veldig trivelig, som vanlig, og mye skravling ble det.

Dessverre måtte vi reise allerede litt før seks, for å rekke et arrangement på skolen:

På Fryal skole, der Marthe og Hans Christian går, er det tilsammen 27 nasjoner representert. Denne uken er det "internasjonal uke", for å sette fokus på de forskjellige nasjonalitetene, og knytte sterkere bånd, elevene i mellom.

I forbindelse med den internasjonale uken, ble det i går arrangert internasjonal kulturkveld på skolen. Det var innslag fra forskjellige land, både norske og en del av de utenlandske, og det ble servert mat fra forskjellige kulturer og land. Vi var der, alle fire, og fikk ta del i både somalisk kjærlighetssang, kongolesisk sang, tsjekkisk polka, gospel og folkedans fra Norge. For en leikarringpatriot som meg, var det ikke fritt for at det kriblet litt i dansefoten underveis, og både riel og reinlender var de gamle klassikerne, som barn har lært å danse til i mange år.

Etter kulturinnslagene var det servering i kantina. Litt spennende var det å skulle forsyne seg av ting man ikke ante hva var - var det middagsmat eller en type kake vi la på tallerkenen, sammen med den krydrede risen?? - men det meste falt i smak, og både store og små åt godt. Hans Christian spiste sveler og kylling i salig blanding, mens Marthe koste seg med krydret ris. Erik og jeg fikk tak i noe som så ut som fylte halvmåner. Vi trodde det var kjøttfyll i dem, men det viste seg å være noe helt annet - uten at vi aner hva!! ;-)

Det ble en sen kveld, men jeg tror både store og små koste seg! Ledelsen på skolen hadde nok scoret høyere på en LITT strammere regi på kulturinnslagene, men uansett tror jeg at et slikt tiltak er positivt, både for de som har innvandret hit, og for de som "bestandig" har bodd her.

Hehe!

2011-02-21T10:31:00.005+01:00

Måtte bare dele denne med dere; føles som om jeg bærer på en liten terrorist, til tider:

~ ~ ~

I dag blir det lettvint middag her: Vi venter trivelig kaffebesøk i sekstida, og siden Erik ikke er hjemme før over fem i dag, blir det ingen middag, men derimot fråtsing i nystekte vafler med smør og brunost eller rømme og syltetøy. Av og til er det helt ålreit å gjøre det litt lettvint! :-)

I morgen blir det heller ingen middag, for først skal vi rett i bursdagsfeiring med kaffe og kaker klokka fem, og deretter skal vi på "Internasjonal kveld" på skolen, der det skal være smaksprøver på mat fra diverse land.

Onsdag skal Hans Christian på trening, torsdag skal Erik på trening, fredag er det karneval på skolen, og deretter reiser ungene på vinterferie.

- Og så spør folk hvordan man får tida til å gå??? Med slike ettermiddager, er det visst godt man har tid til å hente seg litt inn igjen på dagtid, nå som tilværelsen begynner å bli en smule tyngre...! I dag har jeg stort sett ligget på sofaen, etter litt for mange timer i samme stilling i bilen i går. Men med fyr i ovnen, kavringer og surmelk på tallerkenen, og Mamma Mia på dvd, skal jeg ikke klage. Prøver å være litt i aktivitet innimellom, greit å gjøre litt øvelser som kroppen tåler, når man ikke får gått noe særlig. Kan liksom ikke stivne helt til, heller... Men nå er det bare 5 uker igjen til terminen, så det nærmer seg!! :-)

Til alle dere bursdagsbarn (ingen nevnt, ingen glemt) i dag: Gratulerer med dagen!! :-)

Trivelig helg!

2011-02-20T13:35:00.000+01:00

Fredag hadde vi kjempekoselig besøk av Laila og vesle Sondre. De var på vei til Skjåk, men stoppet på hos oss en 3-4 timers tid. Ordentlig koselig som vanlig; masse skravling, og innvielse av både stelleplass og lekegrind! ;-)

Sondre innvier stelleplassen, som snart er ferdig! :-)

Lekegrinda måtte også prøves ut.

Selv har jeg nå passert 35 uker, og magen har sunket godt ned den siste tiden. Jeg får mer og mer følelsen av at denne frøkna ikke helt har tenkt å vente til 28. mars, men vi får nå se... Jeg kan jo bli lurt!

Ikke lenge igjen, nå! :-)

Erik kjørte ungene på fredag, de skulle til moren sin i helgen. Vel hjemme igjen var han i Hov og hentet litt snaddermat til oss; kebab til ham, og kyllingbaguette til meg. Lettvint middag, for en gangs skyld! ;-)

Lørdag hadde Hans Christian bursdag, men feiringen har vi jo allerede unnagjort! Barnebursdagen blir litt senere. Vi "feiret" dagen med laaang frokost, med egg, ferske rundstykker, kakao, og masse godt pålegg. Erik tok med seg Selma på skitur i finværet, mens jeg og huleboeren min koste oss i gyngestolen foran TV'en. En liten tur ned til Lillian og Steinar ble det på kvelden, ellers bare fred og ro. Deilig! :-)

I dag er det enda kaldere enn det var i går: -23 var det i morges. Erik pusler på med hylle og annet småtteri som skal på plass over stellekommoden til veslesnuppa, mens jeg pusler litt ved symaskinen. Forøvrig blir det sport på TV og ikke minst vedfyring, før Erik må avgårde igjen.

...Og sånn går no' dagan!

Ømt halebein!

2011-02-17T10:05:00.000+01:00

Jordmoren på føden lo, da jeg reiste meg fra benken etter de endeløse fosterlydmålingene i går. "Har du mykere seng hjemme?", spurte hun, og jeg måtte jo innrømme at sengen min nok er av en annen standard, ja. Kjenner godt i dag, at jeg lå på en hard benk i to timer i går!! Har så ømt halebein at jeg omtrent ikke kan sitte, men tenker at det sikkert bare er en forsmak på hvordan det blir etter fødselen...

Både Erik og jeg fikk oss en liten vekker etter gårsdagen, så fra nå av blir alt stående klart hos oss. Ingen vet hvordan formen min blir videre! Akkurat nå orker jeg å forberede og pusle med ting, men det er ikke sikkert jeg gjør det neste uke. (Forsåvidt vet heller ingen når noe skjer... Det kan ta halvannen måned, men det kan også ta dager.)

Derfor er både senga og vogna redd opp, så nå er det meste klart, dersom snuppa skulle melde sin ankomst før tiden. Må kanskje få rotet meg til å kikke gjennom det som skal være med i sykehusbag'en, også...

Jeg har tillatt meg å gjøre denne bloggen en smule rosa, nå frem mot snuppas ankomst. Syntes det ble litt voldsomt å gjøre om hjemmesiden, "bare" fordi vi venter barn, men akkurat bloggen fikk lov til å endre utseende. Det å få barn, er vel det største i livet for mange. Jeg er nok intet unntak, og for de som kjenner meg godt, er det heller ingen hemmelighet at jeg har ønsket meg barn i maaange år. Denne lille snuppa er derfor ganske så etterlengtet, så jeg tillater meg selv å strø rundt meg med rosafarger og blonder i disse tider! :-)

En tur på føden...

2011-02-16T20:20:00.000+01:00

Dagen i dag ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Jeg skulle klippe meg på Gjøvik klokka ti, men våknet tidlig pga smerter i hendene. De blir stive og vonde, nå som jeg begynner å samle vann i kroppen.
I dag er det 40 dager igjen til terminen, og jeg kan med det defineres som høygravid. Tirsdag for halvannen uke siden var jeg hos legen til sjekk, og da hadde jeg totalt gått opp 3,1 kg. Nå har jeg som sagt begynt å samle en del vann, så for moro skyld gikk jeg på vekta i dag. Da hadde det altså dratt på med 3 kg på en uke! Det var litt mer enn jeg likte, og når jeg tenker etter, har jeg hatt episoder med både lett hodepine, litt svimmelhet, og ømhet øverst i magen. Alt sammen KAN være tegn på svangerskapsforgiftning, og etter litt rådslagning ble det til at jeg ringte legekontoret. Tanken min var at jeg kanskje kunne komme til en sjekk av blodtrykk, urinprøve osv senere på dagen, evt. i morgen, men de ville det annerledes. Siden jeg allerede var på tur til Gjøvik, ville de at jeg skulle ringe dit.
Jeg gjorde så, og fikk beskjed om å komme inn samme formiddag. Det ble fire timer på fødeavdelingen, med måling av fosterlyd og registrering av spark, blodprøver, urinprøver, måling av blodtrykk, ultralyd m.m. Jeg ble tatt veldig godt i mot, og hadde veldig god oppfølging hele veien, og det føltes veldig godt. Allikevel ble tida lang, så jeg må si at jeg var glad da legen sa jeg kunne reise! Prøvene var litt "så der" - det var ikke noe alarmerende, men siden symptomene er der, vil de følge det hyppig opp. Jeg skal derfor til kontroll hos jordmor en gang i uka fremover, for ikke å ta noen sjanser.

Og som jeg mistenkte: Snuppa har snudd seg igjen, og ligger nå GODT plantet i seteleie, som tidligere! ;-) Jeg ble derfor henvist til ny ultralyd i uke 37, for å sjekke hvordan hun ligger da.

Da jeg endelig kom ut igjen fra fødeavdelingen, bar det rett ned på CC igjen, for å ordne de tingene jeg EGENTLIG skulle i dag. Benyttet sjansen til å handle inn det siste jeg visste at vi manglet til frøkna, siden dagens erfaring viser at man aldri vet når ting skjer. Her er det best å være forberedt, så i morgen skal senga reies opp! ;-)

Vaskemaskinen går og går...

2011-02-15T13:11:00.000+01:00

Fikk litt assosiasjoner til "Slipesteinsvalsen" av Alf Prøysen, nå. Vaskemaskin og tørketrommel har i alle fall gått i ett de siste par dagene. De tre kassene med klær som vi fikk fra Finn og Anne Lise, er nå vasket, tørket, sortert etter størrelse, og lagt på plass. Det var nok mye rosa i skuffene våre fra før av, men det ble ikke mindre rosa nå! ;-) Måtte pakke bort noen få plagg, siden Caroline og Victoria er født i henholdsvis november og juli, og lilleknøttet vårt ventes i mars. Det ble litt sesongplagg "på utur" - f.eks. var det shortser og T-skjorter som ville passet i mars-april, og en bobledress som ville passet i juli-august. Det får ligge på vent til en evt. nestemann. Forøvrig var det masse fint, så nå er skuffene til lilleknøttet fylt opp med de minste størrelsene, mens de større størrelsene får ligge på vent litt til. Alternativet er å pakke bort det minste, og ta frem det litt større, hvis snuppa blir større enn jeg håper....... :-/

Da får vi nemlig ikke brukt NOE av dette søte arvetøyet i str. 50:

(Etter at dette bildet ble tatt, har det blitt vasket og lagt på plass enda mye mer babytøy i str. 50 - alt er arvet! :-)

Marthe er fortsatt hjemme. Hun måtte være hjemme i går, pga omgangssyke, og er fortsatt ikke bra. Vi får se an hvordan det går utover dagen - av hensyn til de andre på skolen, bør hun jo uansett være hjemme et døgn etter siste anfall, for ikke å være smittefarlig. Tviler derfor på at det blir skole i morgen... Det er kjedelig å være syk, men slik er nå engang livet!

Fullstappet helg!

2011-02-14T14:27:00.001+01:00

Denne helgen hadde vi besøk fra både fjern og nær. Mor og far kom på fredag, mens Marthe og jeg var på butikken. De ble møtt av en overstrømmende Selma, som var VELDIG glad for å få besøk! Hun hadde jo vært alene i en hel halvtime, må vite!!

Lørdag morgen ble det bollebakst og kakepynting. Siden Hans Christian var en av de som skulle feire bursdagen sin, var det ikke mer enn rett og rimelig at han fikk pynte kake. Masse gelétopper og tuttifruttistrø ble det, og kaka ble god som bare det! :-)

Ser den ikke fristende ut, da?? ;-) inni var det moste jordbær, og vaniljekrem blandet med pisket fløte.

Stolt kakebaker og bursdagsbarn! :-)

Tradisjonen tro må bursdagsbarnet selv begynne på kaken! :-)

Innen lørdagskvelden kom, var selvfølgelig huset fylt opp litt mer. Finn, Anne Lise, Caroline og Victoria kom lørdag formiddag, og de kom IKKE tomhendte! De hadde med seg vogn til lilleknøttet i magen - en Emmaljunga Edge Duo Combi, som altså har både bag- og sportsvogndel. Nyrenset og flott var den, og like fin som ny! Som om ikke det var nok, så hadde de med seg tre store kasser med klær til lilleknøttet, så nå har vi litt å velge i...!

Lillian og Steinar kom med en flunkende ny Tripp Trapp stol, så nå er det på plass også. (Også hadde de med seg bursdagsgaver, og det hadde de andre bursdagsgjestene, også!! ;-) Tom, Line, Kine og Kristina kom med røde roser i kinnene, etter en lang dag på ski i bakkene på Hafjell, og Lise representerte naboene. En trivelig kveld var det, og den ble avsluttet med at Finn og Erik hentet ny TV til oss. En 40 tommers flatskjerm gjorde seg godt i stua, gitt! Jeg må innrømme at bildekvaliteten ble hevet betraktelig, samt at den er et vesentlig mye penere møbel å se på, enn den grå kassa som sto der fra før av...

Søndag ble en veldig rolig og sløv dag inne. Det var fortsatt bitende kaldt, så sportssendingen på TV ble prioritert. Ungene var riktignok ute en times tid, men det var det hele. I minus 25 biter det litt i kjakene!

Marthe ble dårlig i løpet av søndagen, muligens ble hun smittet av Caroline, som ikke var i form på lørdag. Med oppkast og diaré ble det hjemmedag i dag, og det ser ut som om det blir hjemmedag i morgen, også. Vi får håpe at ikke resten av familien smittes!

Ha en flott uke, alle sammen!

Klart for storinnrykk

2011-02-11T11:11:00.000+01:00

Klokka er 11, og det er fredag. Huset er ferdig ryddet og vasket (med hjelp). Thrine-Lises klissekake (ordentlig, ekte, klissete brownies) er ferdig, og bollene står til heving. På benken står ingrediensene til sukkerbrød, og venter på å bli ferdig temperert. Nå gjenstår snart bare en tur på butikken for å fylle opp kjøleskapet, så er alt klart til helgens storinnrykk. Det blir 2 x bursdagsfeiring her i helgen; Hans Christian fyller jo 9 år den 19. februar, og jeg blir "halvrund" (35 år) den 24. februar, så da er det greit å slå det sammen. Denne helgen var eneste ledige helgen i februar, og ingen av oss tør å vente med feiringen til i mars......

Ha en strålende helg, alle sammen! :-)

Hjemlengsel...

2011-02-10T09:52:00.002+01:00

Krødsherad - Østlandets Hardanger!
(Foto: Krødsherad Kommune)

Jeg har det veldig, veldig bra her jeg er, ingen må tro noe annet. Men når man ser denne videoen fra Midtfylket (Modum, Sigdal og Krødsherad), er det ikke rart at hjemlengselen kommer snikende.
Jeg har vokst opp i Krødsherad, har bodd mange år i Modum, og har solide røtter i alle tre kommunene.

Midtfylket er rett og slett en del av blodet mitt. Se - og nyt! :-)

(Husk forøvrig på at alle bilder i bloggen kan klikkes på, da vil du kunne se dem i større størrelse.)

God start!

2011-02-07T11:39:00.000+01:00

Lå i senga i dag tidlig, og hørte på fuglene som kvitret! Ble plutselig litt vårlig! :-) Kom til å tenke på Tindra, tilbake i 2008 - hun var årsaken til at vi måtte flytte fuglebrettet...

De siste nettene har jeg sovet bra. Har hørt flere som sier at de fikk mindre vondt i bekkenet når babyen festet seg, så kanskje det gjelder meg også? Aner ikke om hodet er festet enda, klarer ikke å kjenne det selv. Men i morgen blir det legebesøk, så kanskje han kan svare meg? Kjennes ut på hikkinga som at hun ligger godt nede i bekkenet nå, i alle fall! :-/ Uansett om det skyldes det eller ikke, så er det i alle fall mindre vondt å ligge i senga nå enn tidligere, og det er positivt! Mer overskudd, og bedre humør! :-)

Hadde bare halsbrannen gitt seg også, nå, så hadde alt vært supert!! ;-)

Fest og moro!

2011-02-06T10:35:00.000+01:00

I går hadde vi 10-12 venner på besøk her, til litt enkel mat og hyggelig samvær. Jeg følte meg hensatt til tenårene, da Erik og jeg satt på kjøkkenet og laget "tyrker" på gamlemåten, tidligere på dagen! :-)

Jeg var heldig, og fikk blande på den flaska som hadde stor nok tut til at dropsene gikk ned på flaska, mens Erik stadig satte seg fast, og måtte hugge i stykker dropsene med saksa! Moro var det lell, og tyrkeren fikk bein å gå på, utover kvelden!

Jeg kastet inn håndkleet i halv ett-tida, da orket ikke rygg og bekken mer. De andre ble sittende en stund til, uten at jeg aner hvor lenge, for jeg sov! Stue og kjøkken var i alle fall ryddet og shinet opp da jeg sto opp i dag tidlig, så alkoholnivået i blodet kan ikke ha vært så altfor ille... ;-)

I dag er det nok en strålende dag - sola skinner som bare det, og nå merker man faktisk at den begynner å varme litt! Det er deilig, og bedre blir det utover senvinteren og tidlig vår. Jeg får ikke vært så mye ute for tida, i og med at jeg ikke klarer å gå all verden, men det er jo fint å ha noe flott å se på, uansett!

Ha en strålende søndag, enten den skal tilbringes inne eller ute! :-)

Tankbil på tur

2011-02-04T09:57:00.000+01:00

I natt var det brannutrykning - det har vært mange av dem så langt i år. Tankbilen måtte også ut, men i en bratt bakke ble det stopp, og den begynte å skli bakover. Sjåføren var kjapp nok i tankegangen til å hoppe ut, og dermed ble det "bare" materielle skader på bilen, da den raste ned bakken, over veien, og ned i skogen. Den blir nok ikke å finne på utrykning på en stund!

Her er det litt smårydding nå på morgenen, før huset skal vaskes til helgen. Har hjelp til det, heldigvis, noe jeg er veldig glad for i disse tider. Ting begynner å bli litt fysisk tungt! Hørte for en stund siden om en høygravid dame som uttalte følgende: "Dersom jeg mister noe på gulvet, og det er verdt mindre enn ti kroner, blir det liggende!!" Skjønner det godt... Det begynner å bli tungt å få på seg sko som skal snøres, f.eks., egentlig er det nok å skulle ha på seg sokker! ;-)

Forøvrig skal jeg finne frem malersakene mine igjen i dag. Det blir spennende, for jammen er det lenge siden sist jeg har holdt på med hobbymaling! Litt moro må man ha, innimellom alle pliktene!

God fredag!!

Good dag!

2011-02-03T09:12:00.000+01:00

Endelig en god dag igjen, etter et par litt mindre gode...! I går var bekken og hofter så vonde at tårene omtrent sto i øynene hver gang jeg snudde meg, så det var deilig å våkne i dag, og kjenne at ting fungerte igjen. Har ikke helt funnet ut hva jeg gjør og ikke gjør som er avgjørende, så det kan vel være like mye hvordan lilleknøttet ligger til, kanskje... Vet ikke, er bare glad til for dagen i dag!

Mandag var Selma og jeg på fellestrening (lydighet) i Hønefoss. Først og fremst var det kjempekoselig å treffe "gamle" kjente igjen, og deretter var det artig å trene med Selma! Først var hun som en liten valp, superinteressert i alle andre, og helt stupid i oppførselen. Etterhvert som vi hadde trent litt, var det akkurat som om det datt ned en klaff: "Neimen vent, dette har jeg vel vært borti før, tror jeg... Lurer på om jeg egentlig KAN dette??" Hun var superflink når hun bare samlet seg, og det var tydelig at hun ikke hadde glemt gamle kunster! Det hadde vært veldig moro å fortsette treningen med henne nå, men som jeg sa til de andre: Dagsformen vil avgjøre for hver gang.

Ingen store planer for dagen i dag, annet enn litt kjøring av vaskemaskin og annet småpussel. Hans Christian skal til tannlegen en tur, så jeg skal følge ham dit, forøvrig blir det vel litt kjøttdeigsteiking til helgens sosiale happening (litt vennebesøk osv), og ellers det jeg måtte føle for. Gleder meg til VM på ski om en tre ukers tid - da kan jeg med god samvittighet sitte i godstolen, stor og tung, og se vintersport på TV i to hele uker!! ;-)

Mandag - IGJEN!

2011-01-31T09:15:00.000+01:00

Helt utrolig.....

På lørdag passerte jeg 32 uker, og fredagen var det to måneder igjen til terminen. Litt skrekkblandet fryd ved tanken, må jeg innrømme! :-)

Mor og far kom oppover på torsdag, og fredag reiste mor og jeg til Gjøvik. Vi var først på Jysk, der vi skulle kjøpe stativ til sengehimmel til snuppa, men det hadde visst gått ut av varesortementet... Dro på CC i stedet, og Engler & Cowboyer hadde jo selvfølgelig, i sitt sortement! :-) De er alltid til å stole på... De hadde riktignok ikke stativ inne akkurat nå, men de hadde bestilt, så det skulle være rett rundt hjørnet. Erik og jeg har det forholdsvis kjølig på soverommet, og da kan det vel være greit å skjerme barnesengen en smule...

Etterpå var det ultralyd på Gjøvik Sykehus. Undersøkelsen bekreftet det jeg følte dagene i forveien, nemlig at snuppa har begynt å snu seg. Godt er jo det, med tanke på fødselen! I ettertid har hun snudd seg enda mer, så nå ligger hun i tilnærmet riktig posisjon. Jeg tror ikke hun har festet seg enda, men da går det i alle fall rette veien! Hun er fortsatt stor, men ikke så alarmerende stor som det så ut for før jul. Nå er hun estimert til å veie ca 2,2 kg, 400 gram mer enn gjennomsnittet, og det vil si at hun muligens kommer til å havne på rundt 4 kg ved fødsel - dersom hun kommer omtrent på terminen.

Selv veide jeg 2700 gram og var 47 cm lang, og det til tross for at jeg kom 10 dager etter terminen! Det virker ikke som om denne frøkna har tenkt å følge i sin mors fotspor, i så fall...

Vi fikk med oss et bilde, denne gangen også, selv om det ikke var all verdens til kvalitet på det. Man ser da profilen, om ikke annet! :-)

Det hjelper allikevel ikke - uansett hvor mange ganger jeg ser henne på skjermen, hører hjertelyden, og kjenner spark, så er det akkurat like uvirkelig!! :-)

Mor og far reiste hjem etter middag og kaffe på fredag, og i helgen har det vært forholdsvis rolig. Erik var ute på et par oppdrag i helga (han har hatt vakt), Petter har vært på besøk hos Hans Christian, og Julie har vært på besøk hos Marthe. Søndag var Marthe med Julie & co på skitur, deretter skøyter, mens Erik og Hans Christian måket garasjetaket - og så var plutselig helgen slutt, gitt. Hvor blir disse dagene av??

I kveld har jeg tenkt å ta med meg Selma på trening i Hønefoss. Retrieverklubben har jevnlige tilbud, men jeg bor jo såpass langt unna, at det har vært for langt å reise for en kveld så lenge jeg har vært student eller i jobb. Nå har jeg jo mer tid, og i dag er formen grei. Da er det ålreit å komme seg ut litt. Ikke minst for Selma...

Ha en strålende dag, alle sammen!

Noen som trenger pels?

2011-01-27T17:50:00.002+01:00

Tindra hadde nemlig litt til overs! ;-)

Av en eller annen grunn har hun ikke røytet av seg underulla nå, den bare klumpet seg inn mot huden. De ytterste centimetrene var flokefrie, men inn mot huden begynte det å danne seg en "matte" av sammenfiltret underull. Jeg trenger ikke dope ned Tindra for vanlig kjemming og børsting, da holder det med litt holdehjelp innimellom. Når det imidlertid har sklidd ut, slik som nå, så blir jobben mer langvarig, og for kattens del; mer smertefull. Da synes jeg det er greiest å dope henne ned - både for hennes del, og fordi det letter jobben for min del. Nå var det to alternativer; tre timers jobb med kam og børste, eller full barbering. Begge deler fordret ordentlig neddoping, men full barbering virket litt drastisk i januar. Dermed ble det tre timers jobb ved stellebenken til lillesnupp - og da kom jeg på hvorfor jeg ikke er i jobb, lenger... Man kan vel si det slik at rygg og hofter har hatt det bedre! Men Tindra er ca halvparten så stor som før, og fullstendig flokefri (for en stund). Godt er det!!

I kveld kommer mor og far en tur. I alle fall mor skal være med på ultralyd i morgen, det blir koselig! Jeg må si jeg er spent på vekstestimeringen til lillesnupp! Jeg har ikke vokst på langt nær så mye den siste tiden som for noen uker siden, så kanskje vokser hun også litt i rykk og napp - eller så ligger hun bare annerledes enn tidligere. Hun har lenge ligget på min høyre side, med hodet opp, men nå tror jeg hun ligger på min venstre side - men fortsatt med hodet opp. Hvis hun ikke har lurt meg, da! ;-)

Referat følger!!

Gift i 7 måneder!

2011-01-26T09:18:00.001+01:00

I dag er det 7 måneder siden Erik og jeg ga hverandre vårt JA i Skjåk kyrkje. Nå er det ikke akkurat slik at vi har feiret disse "månedsdagene", vi har i grunnen nok med å huske årsdager for forskjellige ting, begge to. Men i dag husket jeg det, og det er ikke verst! ;-)

Nygifte!

Mye av grunnen til det, er kanskje at vi i disse dager venter spent på den lille snuppa i magen, som er ventet om ca 2 måneder. Terminen er, for å være helt nøyaktig, 9 måneder og 2 dager etter bryllupet - noe som ærlig talt skyldes mer flaks enn planlegging! Som jordmora på ultralyden sa: "Ingen skal kunne si annet enn at dette barnet er unnfanget i ekteskap, men jeg tror ikke vi skal snakke så høyt om marginen!"

På fredag skal jeg på ny ultralyd. Det blir spennende å se hvordan hun har lagt seg til nå, for jeg har forandret fasong veldig den siste tiden, blitt bredere og ikke så "spiss", på en måte. Det kjennes nesten ut som om hun ligger på tvers! Men jeg har inntrykk av at hun fortsatt har god plass til å bevege seg rundt, for spark og slag kan variere veldig, i forhold til plassering. Moro er det, uansett! :-)

Nyt den kalde og vakre vinterdagen!!

Soool!

2011-01-25T18:23:00.000+01:00

Nå har det vært noen aldeles nydelige vinterdager!! Får liksom ikke utnyttet dem til fulle, når man ikke får gått så mye som ønskelig, men det er jo greit å ha noe pent å se på, uansett.

Søndag sveipet jeg innom mormor på Eidsvoll en tur, før jeg reiste opp igjen til Fall. Hos mormor var jo selvfølgelig også Torfinn, Lene, Birk og Erin, så det ble noen timer med skravling. Erik og jeg var heldige, og fikk overta en softbag og noen sengekanter som Birk og Erin hadde brukt. Kjempeflott å kunne arve slikt, det er jo veldig lite som faktisk blir utbrukt av babyutstyr! Nå er det vasket og ligger klart til bruk, alt sammen.

I går hadde jeg en særdeles "slækk" dag. Formen var ikke all verden, og energien var under nullpunktet, så det skjedde ikke noe vettugt i det hele tatt. Det ble en lang tur i boblebadet, for å myke opp igjen et bekken som hadde stivnet litt i løpet av helgens mange timer på pinnestol, ellers ble det fyring i ovnen og ferdig med det. På kvelden hadde vi koselig besøk, og vi ble sittende og skravle til klokka var langt borti halv elleve.

Villdyret våkner!

I dag har svigerfar vært her for å ordne litt småtteri på vaskerommet. Jeg har fartet litt, blant annet har Selma fått rase litt sammen med andre firbente, og det er alltid stas! :-) I morgen kveld er det mer farting, da skal vi besøke et vennepar og kikke litt på noe babyutstyr de har liggende. Det er ingen vanskeligheter med å få tiden til å gå, i alle fall! :-)

Sender noen varme tanker til slutt, til et vennepar som i dag måtte ta farvel med sin firbente, gamle venn. Det er aldri lett å si farvel, men i slike situasjoner må fornuft gå foran følelser. I ettertid kan man senke skuldrene, og vite at man gjorde det rette. Men vondt er det, det er helt klart!!!

Jaktkonferanse på Gardermoen

2011-01-22T18:57:00.001+01:00

Helgen tilbringes på Rica Hotell Gardermoen, sammen med en haug andre retriever- og ikke minst jaktinteresserte. Det er Norsk Retrieverklubbs kontaktmøte, samtidig arrangeres jaktkonferansen store deler av helgen, så vi har delt oss litt fra Ringerike. Jeg er på jaktkonferansen hele helgen, Eli er på kontaktmøtet hele helgen, og Thrine-Lise deler seg så godt hun kan.

Kjapp pause nå, før det er middag om en halv time. Merker at jeg blir litt fortere sliten nå enn før, så jeg blir sikkert ikke den som er senest oppe i kveld - men det er jeg forsåvidt ikke så ofte til vanlig, heller............ Har faktisk fått det samme rommet som jeg hadde sist jeg var her! Kjente ikke igjen romnummeret, men svimerket etter sigaretten på vasken, hehe!

I morgen blir det en liten tur til Eidsvoll, for å svippe innom min gamle mormor. Jeg pleier å benytte sjansen når jeg først er på Gardermoen, siden turen om Eidsvoll ikke er så lange omveien. Hun orker ikke så lange besøkene lenger, men en liten svipptur innom er alltid koselig.

Kos dere videre i helgen, nå skal jeg skifte og gjøre meg klar til treretters middag! ;-)

God helg!

2011-01-21T18:26:00.000+01:00

Jammen er det fredag ettermiddag, alt. Hvor blir dagene av???

Marthe har reist på jentefest i kveld, Erik er ute på trafikkulykke, og Hans Christian koser seg med en film. Selv har jeg kost meg ved symaskinen i dag. Jeg har fått sydd ferdig ( i alle fall nesten) tre av de vegghengte posene som skal være ved stelleplassen til veslesnupp. Mangler fortsatt selve opphenget, men rekker ikke mer i dag. Skal også sy en større pose til bleier, så får vi se om det blir stoff nok igjen til en pose eller to til. Den som lever, får se! ;-)

Posene er sydd i den samme stilen som jeg sydde trekk til stelleputen. Bilde kommer, av alt sammen, når stelleplassen er ferdig. Enn så lenge får dere nøye dere med et bilde av bare posene!

I helgen skal jeg bort; det er tid for Norsk Retrieverklubbs kontaktmøte 2011. Rica Hotell Gardermoen er stedet, og det skal bli trivelig å treffe kjente og kjære fra retrieverklubben igjen. Det er ikke så mye jeg er med lenger, men det er desto hyggeligere når jeg først reiser! :-)

Ha en strålende helg, alle sammen!

Jeg kan ikke strikke...

2011-01-20T09:27:00.003+01:00

...i alle fall ikke så veldig godt! :-/ Jeg kan jo rett og vrang som alle andre, legge opp og felle av osv, men strikking har altså aldri falt helt i min smak. Jeg HAR strikket enkelte småting oppgjennom, men aldri det helt store. Tror derfor ikke jeg skal sette i gang med noen storproduksjon av babyklær, jeg frykter nemlig i så fall at det blir ferdig omtrent til barnabarna kommer...

Da Laila fikk Sondre før jul, fikk hun imidlertid et par små tubesokker til ham, som giveren fortalte var fine både som sokker og votter. Jeg falt for dem, og i dag kom jeg tilfeldigvis over oppskriften! Jeg må jo si at dette så overkommelig ut! ;-) For sikkerhets skyld måtte jeg sjekke med min mor - det kunne jo hende jeg hadde misforstått oppskriften?! Det hadde jeg imidlertid ikke, så da kan det vel hende at det blir et par sokker eller to, etterhvert...

Dette er visstnok en gammel måte å strikke sokker på, har jeg hørt - uten at jeg på noen måte kan bekrefte dette. Bestemor har strikket massevis av sokker oppgjennom, og vi blir jevnlig forsynt med hjemmestrikkede ullsokker. (Godt er det, for vi bruker det mye!) Hun pleier ikke å strikke denne typen, men har blant annet strikket slike til Marthe. De er MASSE i bruk, og fordelen er jo at de slites jevnt rundt, i stedet for på samme stedet hver gang.

Enn så lenge får jeg fortsette mitt prosjekt med vegghengte oppbevaringsposer, som jeg har tenkt meg over stelleplassen. Jeg har klødd meg litt i hodet, for å finne ut hvordan jeg skal sy dem for å få dem slik jeg vil ha dem, men nå tror jeg at jeg har funnet løsningen. Den som lever, får se!

Det er godt man har litt kreative evner på flere områder, når strikke- og hekleevnen ikke er av de som er best utviklet...! Og ikke minst er det godt at det kommer gode dager, etter dårlige dager! :-) I natt har jeg sovet godt, uten allergianfall, så i dag er jeg fit for fight! Vaskemaskinen går, og energinivået er stadig stigende. Deilig!!

Edit:
Har sydd ferdig prototypen på oppbevaringsposene, en kjedelig sak i ubleket lerret med skråbånd av samme materiale. Alltid greit å lage en prøve på forhånd, synes jeg. I dette tilfellet ser jeg at fyllvatten og den tynne, hvite plasten som jeg har inni (for ikke å få fettflekker fra salve osv på selve stoffet) funket fint. Imidlertid ble posen litt for smal i forhold til høyden, i forhold til hva jeg har tenkt, så jeg tror nok jeg skal gjøre om litt på målene. Opphengsbåndene som jeg har sydd på her, blir også litt annerledes. Litt bredere, litt kortere, og muligens festet med stilige knapper, i stedet for inkludert i lukkekanten. Patenten med falsk bunn funket imidlertid bra, så da er det bare å sette i gang med produksjonen i morgen. Prototypen får komme opp på kjøkkenet, der den kan brukes til poseklips og annet småtteri! :-)

Opp og ned og opp igjen!

2011-01-19T13:22:00.001+01:00

Noen dager er bedre enn andre, men dette er altså ikke en av dem!! Våknet halv fire, tett som en potte, øyne og nese rant i ett kjør. Ble ikke bedre av at det ikke var mulig å finne en stilling som var behagelig for hoftene, så det ble sofakjøring frem til nå. Vet at det er graviditeten som sørger for både hovne slimhinner (inkludert i nesa, tårekanalene osv) og et ugreit bekken, men det blir faktisk ikke mindre plagsomt for det! :-/

Nåvel - nok syting: i går fikk vi barnesenga i hus!

Det er en Troll voggeseng, med låsbar voggefunksjon. Bildet er fra selgerens annonse, siden senga ikke er ferdig plassert osv. her enda. Med på kjøpet fulgte madrass (så godt som ubrukt), to Andungen dundyner på 65x80 cm, en sengekant til beskyttelse mot sprinklene, og en Babybjørn bæresele. Vi har bestilt en Beco Butterfly sele, men det kan jo være greit å ha en liggende i reserve, f.eks. i bilen!

Funderer på å sy sengehimmel til senga. På én måte synes jeg det blir litt vel dollete og sukkersøtt, men på en annen måte har det jo sin misjon mot trekk osv. Må fundere litt mer på det, kjenner jeg. Og i så fall - skal jeg sy noe som står i stil til soverommet vårt? Det er i så fall ikke i samme stil som sengekanten, så da må jeg sy nytt trekk til den, også! Mange hensyn å ta, når avgjørelsen skal tas, med andre ord! ;-) Siden stelleputen nå er ferdig, blir det uansett hengeposer i matchende stil til badet, først!

I dag er det rett og slett knallvær her, men dessverre er ikke verken rygg eller hofter særlig samarbeidsvillige, så det blir ikke den store sjansen til å utnytte været. Synd, når det er slik, men det er ikke alltid dagen blir slik man ønsker. Jeg får se om jeg får mikset sammen karbonadene som planlegges til middag, i stedet...

Ny uke!

2011-01-17T09:31:00.001+01:00

Så var det plutselig mandag igjen - hvor blir disse ukene av??

Det har vært en rolig og avslappende helg for Erik og meg. Fredag ble det pizzakveld her hjemme, i fred og ro foran TV'en. Lørdag brukte vi store deler av dagen til å skru sammen stellekommoden som snuppa skal ha. Enn så lenge er det veldig godt å ha et sted man kan pakke bort klær og utstyr!

Det er egentlig ikke noen stellekommode, men derimot en stor kommode fra Skeidar. Den heter Puls, er 148 cm bred, 49 cm dyp, og 87 cm høy. Når Erik får laget en hengslet stelleplate som skal ligge på toppen, samt hyller over, og jeg får sydd ferdig stelleputen og lommene som jeg har tenkt meg på veggen bak, tror jeg dette blir veldig bra! :-) Lover å legge ut nytt bilde da.

I går tok Erik og Selma seg en god skitur, mens jeg nøyde meg med TV-sporten. Med litt bekkenplager, og anbefalinger om å ha beina mest mulig parallellt, er liksom ikke fiskebein eller ploging det helt store, dessverre... Savner skiturer, men jeg får komme sterkere tilbake neste vinter! :-)
En ordentlig snaddermiddag ble det da Erik kom hjem; helstekt indrefilét av svin, med brokkoli, ovnsstekte poteter og Roquefortsaus.

Etter at ungene var vel hjemme igjen, reiste Erik og Marthe på kino. De så på "Narnia - reisen til det ytterste hav", og var veldig fornøyde begge to. :-)

Nå er det altså en ny uke, med nye gleder og utfordringer. Vi gleder oss stort over hver eneste dag, og synes vi har det veldig bra, alle fire! :-) I disse dager gir selvfølgelig snuppa i magen oss noe ekstra å glede oss over, og det er stadig like fascinerende å kjenne spark og romstering i en stadig voksende mage. Nå er 30 uker passert, og det nærmer seg ny ultralyd i uke 32. Det blir spennende! :-)

Ha en strålende uke!

Putekrig!

2011-01-14T10:44:00.000+01:00

Alle som har hatt putekrig, og opplevd at det har gått hull på en pute, vet at det er MYE dun og fjær i puter!!

Putekrig i Detroit. Foto: Scanpix

Jeg hadde liggende et par gamle dunputer, som jeg hadde ventet med å vaske til vi fikk den nye tørketrommelen i hus. I morges vasket jeg den ene (de er litt store), og da maskinen signaliserte at den var ferdig, gikk jeg for å ta den ut, og legge den i tørketrommelen...

Stor var overraskelsen, da jeg fikk se at stoffet i puten med årene var blitt så morkent at det hadde revnet!! Jeg vet ikke riktig hvor mye fjær og dun det er i en gammel pute, verken i vekt eller antall. Fasiten var i alle fall at jeg hadde en uant mengde fjær spredt rundt overalt i den splitter nye vaskemaskinen! Det var bare å samle sammen puterestene og dyngene med fjær, og bære alt sammen ut i søpla!

Første dag med ny maskin i hus, gikk derfor med til helrens av maskin og filter...

PS: Den andre puten ble også kastet!

Seteleie

2011-01-12T09:40:00.001+01:00

Det er jo enda mange uker igjen til snuppas fødsel (forhåpentligvis), så det er god tid igjen til å snu seg. Hun har imidlertid ligget i seteleie leeeenge nå, og legen begynte faktisk å snakke om keisersnitt sist jeg var der. Vi får nå se! Skal på ultralyd igjen i uke 32, så får vi se hvordan hun ligger da. Dersom hun blir så stor som 3D-ultralyden estimerte, og ikke har tenkt å snu seg, så kan det vel hende jeg skifter mening. I utgangspunktet har jeg imidlertid lyst til å føde vanlig.
Nå ligger hun i alle fall godt plantet i seteleie, og de små beina sparker nesten uavbrutt mot symfysen og urinblæra mi. Siden symfysen ("skjøten" foran på skambeinet) nå begynner å bli litt løsere, er det ikke spesielt behagelig, må sies!!
I går kveld var det aldeles umulig å sitte vanlig oppreist. Da sparket hun så det gjorde vondt, så det var bare å lene seg bakover, og adlyde familiens nye sjef....... Med så mye vilje innabords NÅ, kan det bli spennende å se hvordan hun blir ETTER fødselen! ;-)

Den eldste frøkna i huset, synes verden er ganske så urettferdig i dag. Bestevenninnen skulle endelig komme tilbake på skolen i dag, etter først juleferie, og deretter 14 dager i syden. Så presterte Marthe å bli syk, og kunne ikke reise på skolen!! Det er ikke rart verden raste sammen... Men sykdom kan man ikke planlegge, dessverre, den kommer når man minst av alt er klar for det! Nå sover hun, så får vi se hva vi finner på etterpå...

Fotballkamp i magen!

2011-01-11T15:17:00.000+01:00

Ja, slik kjennes det i alle fall ut! Snodig følelse... Skulle virkelig ønske at alle kommende fedre også kunne kjenne dette, for det er en ganske ubeskrivelig følelse.

I følge Babyverden, har et gjennomsnittlig foster følgende mål i uke 29:

29 uker

Fra 29 uker og 0 dager til 29 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 1350 g
CRL: 25,5 cm
Full lengde: 35 cm

Jeg vet ikke om dette kan sies å stemme helt for min del (snuppas del), for i følge 3D ultralyd i uke 26, hadde hun disse målene da... Med tanke på at Babyverden påstår at fosteret i uke 30 (altså om en uke) veier 1600 gram, 250 gram mer enn nå, lurer jeg veldig på hva vår frøken egentlig veier! ;-)

Ikke ligger denne frøkna som på bildet heller. Tvert i mot ligger hun med rumpa godt plantet i bekkenet mitt, kroppen på min høyre side, og hodet oppunder ribbeina mine på høyre side. Derfor bærer jeg også magen lavt for tida, selv om det ikke kjennes slik ut på lungekapasiteten...... :-/

Den som lever, får se. Spennende er det, uansett! :-)

Vi blir jo en forholdsvis stor familie etterhvert, og når vi nå skulle invistere i ny vaskemaskin og tørketrommel, var jeg klar på at kapasiteten i antall kg var viktigere enn sentrifugens antall omdreininger i minuttet. Vi fikk en del gavekort til bryllupet, og i tillegg har jeg fått forskudd på bursdaggave fra min kjære familie. Dermed reiste Erik og jeg til Gjøvik i går, og bestilte Samsung vaskemaskin og tørketrommel, begge med 8 kg kapasitet, og STOOOR døråpning på 33 cm. Nok til dyner osv!

Det skal bli godt!! Tørketrommel har vi ikke hatt det siste halve året. Vi tørker uansett mye på stativ, men akkurat sengetøy, håndklær og litt annet småtteri, synes jeg det er godt å få i trommelen. Dessuten ser jeg vel for meg at det kan være greit å ha tørketrommelen for hånden, om vi får en liten gulpe-Gurine, etterhvert...
Vaskemaskinen vår fungerer forsåvidt, men ikke på alle programmene. Vi kan ikke stole helt på den, men det er veldig greit å ha begge to. Har hatt to vaskemaskiner tidligere, og synes det er helt supert! Ikke minst fordi hundetepper og annet søletøy kan vaskes i den maskinen, i stedet for i den nye.

Nå gjenstår det bare å se om vi får liv i oppvaskmaskinen igjen, eller om den også må byttes ut..........

Kjepphøy...

2011-01-10T06:34:00.000+01:00

Å være kjepphøy straffer seg!

I går var jeg så fornøyd: Allergien var under kontroll, siden jeg har fått lov til å ta allergitabletter igjen, og verken rygg eller hofter gjorde vondt. Går jo hjemme og kan styre tida selv, nå. Forsøker å være flink til å hvile, og sover med en sammenrullet dyne mellom beina, for å avlaste bekkenet. Var SÅÅ fornøyd med at dette funket så bra! :-)

I natt har jeg vært våken sikkert 10 ganger. Tett som en potte, og det verker som besatt i bekkenet. Måtte opp for å ta paracet i 05-tida, og har ikke sovet etterpå. Trøsten er at jeg kan ta det med ro her hjemme, og benytte sofaen til hvile flere ganger i løpet av dagen.

Jaja, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Stort sett er det veldig ok å gå gravid, men jeg er forsåvidt glad jeg ikke skal gjøre det så VELDIG mange gangene...!

Rakafisk med noko attåt

2011-01-09T11:52:00.004+01:00

www.aperitif.no

Min far er en ivrig fisker, og sammen med en kompis, legger han hvert år store mengder ørret ned til rakefisk. Mor og far avholder sitt tradisjonelle rakefisklag 5. dag jul, på deres bryllupsdag, og like tradisjonelt får Erik og jeg med oss fisk oppover til Fall igjen. De siste årene har vi kost oss med rakefisk i all enkelthet, sammen med Eriks foreldre og søster, men i år bestemte vi oss for å gjøre litt mer ut av det. Vi ba derfor inn til rakefisklag i går; Eriks foreldre, og begge søsken med ektefeller / samboere. Vi hadde også uante mengder med alkoholholdige varer stående etter bryllupet, og så kvelden som en gylden anledning til å bli kvitt en del av dette...

Marthe spiser rakefisk, og Hans Christian smaker litt. Forøvrig spiste de medisterkaker i lompe i går, mens jeg koste meg med ost og kjeks (til neste år blir det rakefisk, igjen!!). Forøvrig ble det rakefisk, øl og akevitt på alle sammen, og stemningen ble høy ved bordet. Da konjakken, vodkaen og diverse shots kom frem utover kvelden, ble i grunnen ikke stemningen noe dårligere, og jeg tror alle koste seg godt i går! Ut fra latterbrølene å dømme, hadde folk det moro! ;-)

Det ble noen "attersteg" utover kvelden på flere, og jeg er ikke sikker på om alle har en like bra dag i dag, som det de hadde i går. Svigermor måtte - etter eget utsagn - bruke slepetau for å få med seg svigerfar hjem, og drosje ble vurdert... Eldstebror må hente bilen sin i løpet av dagen, men jeg er ikke så helt sikker på om han bør kjøre de første timene... Uansett - en veldig trivelig kveld, som frister til gjentakelse neste år! :-)

Godt nytt år!

2011-01-04T18:28:00.000+01:00

Så er jammen både jul, romjul og nyttårsfeiring over for denne gang. Ja, ikke riktig over, da, for vi tviholder på jula til 13. dag, i hvert fall, og synes det er koselig at jula får lyse opp den mørkeste årstida noen dager til. Men selve feiringen, og ikke minst etegildet, er overstått!

Det ble en jul med farting både hit og dit, for både små og store. Erik og jeg feiret julen på Noresund, sammen med min side av slekta, men reiste opp igjen for å få med oss julelunsjen hos Eriks foreldre 2. dag. Ungene reiste til moren sin lille julaften, og kom ikke igjen før 6. dag om kvelden. Da hadde Erik og jeg rukket en ny tur til Noresund, for å få med oss rakefisklaget 5. dag. Jeg må si jeg savnet å kunne spise rakefisk - det ble ikke helt det samme med karbonader!!

Nyttårshelgen var vi her, med selskap av familie fra begge sider. Ordentlig koselig, med god mat og godt drikke.

Jeg har forsøkt meg på jobb igjen etter nyttår, men i dag var det bare å kaste inn håndkleet. Legen var klar på at jeg skulle ha igjen krefter til både fødselen og ikke minst tiden etterpå, så nå blir det hjemmetilværelse frem til terminen. Uvant, men jeg kjenner at både rygg og hofter krangler mindre i dag, enn det de gjorde i går - og ikke minst i natt. Da var jeg oppe en gang i timen, og det blir jo uholdbart i lengden. Dessverre!

Ungene hadde sin første dag på skolen etter nyttår i dag, og Marthe konkluderte med at det i grunnen var godt å komme tilbake til skolen igjen. Det er rart med det, selv om det er godt med ferie, er det i grunnen deilig når hverdagen kommer! Og vi er vel i grunnen heldige, som har en hverdag vi trives med...

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år, og høres snart igjen!

3D ultralyd

2010-12-20T13:46:00.001+01:00

I dag var vi på 3D ultralyd hos Mjøskirurgene på Gjøvik. Selv har jeg sett såpass med ultalydbilder at jeg synes vanlig ultralyd er minst like enkelt å se på, men (nesten) hele poenget med denne turen var at Marthe og Hans Christian skulle få se sin lille søster. Og så var det jo litt spennende om det faktisk VAR en jente, og det kunne legen bekrefte at det var! -Men ikke så rent liten! Jeg har vokst som en elefant den siste tiden, og det var nok aldeles berettiget. Frøkna er nå estimert til å veie nesten 1350 gram, noe som vil si at hun sannsynligvis havner på ca 4 kg, eller vel så det. I dag er jeg 26 uker og 2 dager på vei, i følge terminberegningen, og den er den man bestandig går ut fra. Denne frøkna ligger utviklingsmessig ca 2,5 uke foran skjemaet.
Alt så imidlertid bra ut, men frøkna ligger foreløpig i seteleie. Det har hun gjort den siste tiden, men det er jo fortsatt tid i massevis til å snu seg. Vi får se hva som skjer! :-)

Her er i alle fall noen bilder av vidunderet vårt! :-)

Ei lita frøken som holder fast i navlestrengen!

Litt uklart profilbilde.

Lange bein...

...som sparker!!

Å stå til pynt...

2010-12-14T12:23:00.000+01:00

...er i grunnen en ny opplevelse. Jeg er 50 % sykmeldt nå, pga litt utslag på flere av de siste svangerskapstestene. Ikke noe alarmerende, og hver for seg ikke noe alvorlig, men nok til at legen mente at 50 % sykmelding var riktig. Hadde jeg bodd nærmere jobb, hadde jeg nok først forsøkt med litt kortere arbeidstid hver dag. I den jobben jeg har, er imidlertid ikke det så praktisk. Med den lange kjøreveien jeg har, blir det enda mindre praktisk. Løsningen ble å jobbe annenhver dag, og derfor er jeg altså hjemme i dag.
Siden jeg selv føler meg i ganske grei form, må jeg innrømme at dette er en ren luksustilværelse. Litt uvant å gå hjemme slik midt på dagen, men akkurat nå før jul har man jo alltids noe å finne på. Men det er klart - med en stor julekule midt foran, merker man jo at kroppen trenger mer hvile, og bruker lengre tid på å hente seg inn, enn ellers. Derfor er det sikkert lurt å kunne ta det litt mer med ro enn jeg har kunnet tidligere.

I går fikk jeg en aldeles nydelig julegruppe av min kjære: "To my Love"! Den var utrolig søt - like søt som giveren, faktisk! :-) Slike oppmerksomheter i hverdagen er fantastisk koselig! :-)

Nå er det tilbake til klesvask og julekortskriving her i gården - ha en strålende dag, alle sammen!

Jul i Søndre Land

2010-12-11T16:05:00.000+01:00

I dag var det 20. gangen det ble arrangert "Jul i Søndre Land". Et bra tiltak, som trekker masse folk hver eneste gang. Mye fint å se, masse du kan kjøpe, mange kjentfolk, og stor stemning.

Allikevel er det vel ikke kakene, vottene eller glassenglene som skaper de største minnene, men derimot Hov Barne- og Ungdomsteaters tradisjonelle juleforestilling. I fjor satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene, etter å ha sett barneteaterets versjon av "Jul i Skomakergata". I år var det fremføringen av Charles Dickens "En julefortelling" (A Christmas Carol) som rørte meg til tårer. Utrolig bra fremført, og spesielt forelleren, hovedrolleinnehaveren og tiggersken viste til dels store skuespiller- og sangtalenter. Moro!!

Søndre Land Kommune skal forøvrig ha stor ros for den innsatsen som legges ned i forhold til satsing på kultur, og da spesielt sang og musikk. Selv kommer jeg fra ei lita bygd med 2200 innbyggere. Søndre Land har omtrent tre ganger så mange innbyggere, men akkurat på sang- og musikkfronten er faktisk antallet kor, korps og dansegrupper mangedoblet!

10. klasse fremførte f.eks. sitt storprosjekt i kinosalen i rådhuset på torsdag. Det var rett og slett fullsatt sal da musikalen "Footloose" ble vist, og de stående ovasjonene tiendeklassingene opplevde etterpå, var meget vel fortjent!

Jeg synes også at landingene er flinke til å møte opp når det arrangeres slike dager og kvelder, og det er moro for de aktive. Det gir helt sikkert også ny giv til ildsjelene bak disse prosjektene. Uten dem ville det vært dårlig rundt omkring.

Nå er det snart klart for hjemmelaget pizza og Jul på Månetoppen. I morgen skal vi lage Daimtrøfler som årets julegodis, og etterpå blir det pinnekjøtt til middag. Tror jammen julestemningen begynner å komme, jeg!

Ha en strålende lørdagskveld! :-)

24 uker på vei i dag!

2010-12-04T09:49:00.000+01:00

- og jeg må si at jeg undres en smule på hvordan de siste 16 ukene blir... Jeg har ikke lagt på meg mer enn 1 kg, så jeg har nok gått en del ned i meg selv. Det gjør jo ikke noe, for det var litt å ta av fra før av. Men det er klart - man merker denne magen i hverdagen, uansett antall kilo!

Jeg la meg ut mye, tidlig, men så sto det stille en stund. Nå har jeg imidlertid begynt å ese ut igjen, så jeg er veldig spent på hvor stor jeg blir innen slutten av mars... Det blir også spennende å se hvordan det går i forhold til jobb. Foreløpig er formen fin, men man merker jo at man bærer på en tyngde foran, som man ikke er vant til. Ting blir litt tyngre, det er det ikke tvil om. Ikke minst merker jeg magen i forhold til klær - det er ikke mye vinterklær som er passe, lenger...

I disse dager venter vi i spenning på et vennepar som venter en gutt nå "rett rundt hjørnet". Etter mye trøbling forut, har svangerskapet gått veldig bra. Nå krysser vi fingrene for at også fødselen og tiden etterpå går bra! :-)

Adventskos

2010-12-03T17:01:00.000+01:00

Erik og ungene har reist i retning Oslo, siden ungene skal til moren sin i helga. Her er det fyr i ovnen, (forholdsvis) rent hus, rene klær til tørk, stille og fredelig, og nyinnkjøpt julemarsipan til fredagskos. Livet er ikke så verst! ;-)

Det ble forresten en ny adventsløper til stuebordet i dag. Jeg ryddet og vasket syrommet her om dagen, og dermed kom inspirasjonen dalende! Dermed ble det en leting i hyllene etter lilla stoffer som kunne gjøre seg i en adventsløper. Sammen med et svart stoff med gullmønster (ser brunt ut på bildet...), og noko attåt, ble det en løper på ca 43 x 16 tommer. Hva blir det, da, ca 110 x 40 cm? Den ble i alle fall passe til salongbordet vårt! ;-) Litt håndbrodering til slutt, så ble det riktig så bra, om jeg skal si det selv.

Som dere ser, ligger Selma på sin vante plass i sofaen, der hun nyter livet som familiehund... Det blir litt lite tur på henne nå for tiden. Hun vil gjerne ut, men blir fort kald i denne kulda. Hun har jo ingen pels - som vanlig - og selv med dekken blir det litt kjølig nedover beina, og da halter hun. Jeg vurderer faktisk å kjøpe en dress med bein til henne. Kombinert med fleecesokker, må vel selv denne frysepinnen holde ut litt!

Ha en strålende helg, alle sammen!

1. desember!

2010-12-01T11:13:00.000+01:00

Det er 1. desember i dag! Gradestokken viser nesten 20 blå her, og akkurat nå er det greit å være inne for å fyre. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen, men det er ikke til å legge skjul på at det er godt å ha fyr i huset hele dagen!

I kveld er det første episode av Jul på Månetoppen. Det er alltid litt ekstra koselig når adventssendingene begynner på TV, synes jeg. Heldigvis synes ungene det samme, så i kveld skal vi benke oss i sofaen med klementiner og stearinlys. Adventskos!

Om det er adventskos eller adventstrim den lille snuppa i magen holder på med om dagen, vet jeg ikke. Hun holder i alle fall på med å trene til et eller annet, for maken til sparking og boksing! I går ble jeg bare sittende i sofaen og le for meg selv, for hele magen hoppet under genseren! Sprøtt å se på... Så hender det jo at man får et spark rett i blæra, og da er det bare å løpe.... *ler* Erik ble sparket i øret da han lå med hodet på magen min i går, så at det er liv der inne, er det ingen tvil om! Artig å oppleve.

Nyt adventstiden og hverandre!

5 måneder på vei i dag!

2010-11-29T09:09:00.005+01:00

I dag er det nøyaktig 4 måneder igjen til terminen den 28. mars. Med andre ord er snuppa i magen ca 21 uker og 2 dager gammel, siden svangerskapet har vart i ca 23 uker og 2 dager (det regnes fra første dag av siste mens). Jeg har kikket litt på nettet for å finne noen bilder av fostere på denne alderen, og på Babyverden står det følgende om fosteret denne uken:

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 21 uker gammelt. Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen.

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Er det en spesiell sang eller en liten historie dere har fortalt fosteret flere ganger under svangerskapet, vil barnet sannsynligvis foretrekke og bli beroliget av denne etter fødselen.

Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene.

Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve hvis det får den hjelpen det trenger. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle.

Det er ganske merkelig å tenke på at barn faktisk har overlevd fra denne uken av, det er jo fortsatt fire måneder til terminen! Jeg håper virkelig at snuppa holder seg på plass en god stund til...

Nå kan man faktisk kjenne spark utenpå magen også. Erik kjente det i går, og det var gøy! Mange som er like langt på vei har nok opplevd å kjenne spark utenpå lenge nå. Jeg har litt polstring fra før av, samt en morkake som ligger midt foran som en støtdemper, så det har tatt lang tid i det hele tatt å kjenne liv. Jeg har ikke kjent ordentlig med liv lenger enn siden begynnelsen av uke 20, mens mange kjenner det mye tidligere. Nå er det imidlertid MASSE liv der inne, faktisk så mye at jeg av og til blir kvalm av all romsteringen. Men det er moro, så jeg skal ikke klage! :-)

Slik ser vår lille frøken ut nå, omtrent. Dette fosteret er 24 uker gammelt. Et lite, men godt utviklet menneske!

Advent!

2010-11-28T13:33:00.000+01:00

I dag er det første søndag i advent!
Det er i ferd med å bli advent her i huset: Erik og Hans Christian holder på ute for å sette opp grana med lys i, og utover ettermiddagen blir det litt pynting her inne også.
For meg er dette ADVENTSTID, ikke jul. Det betyr at julepynten ikke skal frem enda, - hva er i så fall sjarmen med å vente på jula? Hvis man skal pynte til jul nå, og spise julemat allerede nå - hva er det igjen i jula? Pakkene?
Nei - jula begynner for meg den 23. desember. Da skal pynten på plass, og treet pyntes. Før det er det advent; ventetid, glede-seg-tid. Da skal huset gjøres klart til jul, og man kan kose seg med klementiner, levende lys, litt adventspynt, og riktig glede seg til den høytiden som venter!

Stine, Hallvard, Synne og Brede er på besøk hos Lillian og Steinar denne helgen. Hallvard hadde med seg videoene fra bryllupet, og det var utrolig koselig å se dem igjen. Du verden så mange minner og inntrykk - men også så mange småting vi ikke fikk med oss den dagen, fordi følelsene var for overveldende. Veldig moro å ha det på film, slik at man kan se det igjen i ettertid!

Formen er sakte, men sikkert i ferd med å bedres. Det er langt igjen til 100 %, og derfor valgte også legen å sykmelde meg en uke til. Hun ville at jeg skulle rekke å komme ordentlig til krefter igjen, før jeg begynte å jobbe. Så jeg går nå her hjemme og stuller for meg selv. På én måte veldig koselig, selvfølgelig, men på den annen siden skulle jeg gjerne ha jobbet. Men nå håper jeg i alle fall å være fit for fight neste mandag, slik at jeg slipper enda et tilbakefall!

Nyt adventstiden og hverandre!

Virus er noe herk!

2010-11-23T12:32:00.000+01:00

Etter legebesøket i går, ble det i alle fall halvveis klart at det nok er et virus jeg sliter med. Det resulterte i enda en uke med sykemelding, og beskjed om å holde meg i ro. Skal testes på nytt i morgen. Hostedempende kan jeg ikke ta noe særlig av, det vil si: ikke av det som gir effekt. Det sørger nurket i magen for. Resultatet er at jeg er våken store deler av natten, siden jeg begynner å hoste så snart jeg legger meg ned. Det beste er å sitte oppreist. I natt sov jeg fra 22 til 24, og fra 05.30 til 08.30. I mellomtiden satt jeg rett opp og ned i sofaen... Man blir litt matt av slikt!!

Jeg har i alle fall fått min dose av dårlige TV-programmer og lite overbevisende TV-shop for en stund, det er helt klart!

Det var dagens klagerunde fra meg, jeg håper jeg snart kan komme med litt mer oppløftende blogging!

Vi lever!

2010-11-21T20:04:00.001+01:00

Det har vært lite å høre fra oss i en periode, men det er nok først og fremst fordi hverdagen er travel, og ikke minst fordi formen har vært, og til dels er, ganske sjaber.
Erik holder for tiden på med å pusse opp soverommet vårt. Det var teppegulv der fra før av, og siden jeg er forholdsvis plaget med allergi, samt at det kommer et lite nurk inn der om en stund, var det veldig godt å bytte ut teppet med parkettgulv. Nå er veggene lakkert to strøk med hvitkalket panellakk, merbaufarget parkettgulv er på plass, og listene begynner å komme på plass. I alle fall i den innerste delen! I den ytterste delen (den med skyvedørsgarderoben) har vi ikke gjort annet enn forarbeid enda. Der har alt stått lagret mens vi har holdt på i den innerste delen, og nå blir det motsatt. Greit å kunne dele litt på!
For min egen del er det ikke all verden jeg har bidratt nå. Å stå inne i malingslukta, med et lite nurk i magen, er ikke spesielt forlokkende - og heller ikke anbefalt. Ikke er formen spesielt god for tiden heller, men det skal ikke frøkna i magen få skylda for. Jeg ble sykmeldt onsdag i forrige uke, på grunn av kraftig forkjølelse. I morgen blir det ny tur til legen, for jeg hoster mer og mer, helt til jeg kaster opp. Verst er det om kvelden og om natten. Resultatet er selvfølgelig at jeg heller ikke sover, i alle fall ikke mer enn 3-4 timer pr. natt. Slikt blir det ikke mye overskudd av, så jeg håper inderlig det retter seg snart!

Forøvrig kan man jo lure på hvor dette skal ende: Her mangler jeg kun få dager på å ha fullgått 5 måneder, og det er altså fortsatt 4 måneder igjen. Lurer litt på hvor stor jeg blir?!

Omgangssyke, forkjølelse, og små spark!

2010-11-08T18:35:00.000+01:00

Erik kom hjem klokka halv to i natt, helt utkjørt, iskald, og dyktig forkjølet. Da hadde jeg allerede fått føling med årets omgangssyke, så det ble en natt uten noe særlig søvn for noen av oss. "Fordelen", om man kan kalle det det, var at jeg fikk god tid til å ligge stille, våken. Og nå er det ingen tvil - nå har endelig den vesle frøkna blitt sterk nok til å sparke så hardt, at jeg kjenner det gjennom det panseret av en morkake, som dekker hele fronten av livmoren min! :-)

I dag har hun virkelig tatt av, det virker som om hun nå virkelig skal bevise at det er liv! Det er utrolig koselig å kjenne, og veldig stort og spesielt. Nå blir det spennende å se hvor lang tid det tar, før hun er sterk nok til å sparke så hardt at også den stolte pappa'n og de stolte storesøsknene kan kjenne det! :-)

Det er artig, koselig, fantastisk, moro, stort og deilig å gå gravid, selv om jeg godt kunne klart meg uten halsbrann og leggkramper....! ;-) Men det er vel en del av moroa, det også!

Små rosa klær...

2010-11-07T13:03:00.000+01:00

Det BØR ikke komme en overraskende gutt!

...er i grunnen ganske søtt! :-) Jeg har egentlig aldri vært noen stor tilhenger av rosa, men jeg skal ærlig innrømme at det er litt artig å handle bittesmå, rosa plagg nå. For ikke å snakke om når man har vasket dem, og skal henge dem opp på snora - de er jo så små og søte!! :-)
Nå får vi bare håpe at jordmora har rett, og at det virkelig ER ei lita prinsesse som ankommer Stenersgata 9 i slutten av mars... En eventuell gutt vil nemlig bli særdeles feminint kledd!

Erik har vært i Bodø i helgen, han og flere andre landinger har spilt bedrifts-NM i volleyball. Jeg tror ikke resultatene var så mye å skryte av, men de hadde i alle fall store ambisjoner om å vinne banketten! :-) Det kan godt hende de gjorde også, men det får jeg vel ikke vite før sent i kveld - om jeg får vite det i dag, i det hele tatt... Flyet de skulle tatt tilbake i ellevetiden, ble nemlig kansellert pga uvær! Neste fly går i sjutiden i kveld, men vinden er meldt å skulle øke på utover kvelden, så vi får nå se om han kommer hjem i dag i det hele tatt, eller om han forblir bodøværing til i morgen. Uansett får jeg komme meg innover for å hente ungene, for de kan ikke vente til han eventuelt måtte dukke opp.

Zzzzzzz....

Selma har så smått kommet inn i tilværelsen som alenehund. Det innebærer at livet er litt kjedeligere enn før, men det innebærer også at det ikke er noen andre til å ta yndlingsplassen foran ovnen. Akkurat dét tror jeg Selma synes er helt ålreit!

Ellers har Tindra nå inntatt en flokefri tilværelse igjen, etter en neddopet stund på kjøkkenbordet i går. Hun er enkel å klippe med barbermaskin, men akkurat nå fristet ikke det - med tanke på vinteren som står foran oss. Hun trenger den pelsen hun har, når hun er ute!

Hercules, derimot, har inntatt vinterdvalen, med kun en liten luftetur på verandaen i sola midt på dagen, Forøvrig veksler han mellom slagbenken på kjøkkenet, og sofaen i stua...

Ha en strålende søndags ettermiddag, alle sammen - det er nå man må samle krefter foran en ny og krevende uke! :-)

Winnie 02.03.99-01.11.10

2010-11-01T21:15:00.001+01:00

I dag måtte vi dra den tunge veien til veterinæren med Winnie. Hun har blitt dårligere til beins i lengre tid, vært stiv og støl, slitt med rygg og hofter, i tillegg til at ørene ikke har vært gode. Det skjedde ikke noe spesielt i dag, forsåvidt, men den siste uken har hun blitt merkbart dårligere: hun kom ikke lenger inn igjen selv etter å ha vært ute i hundegården, fordi hun ikke klarte å gå skråbakkene inn. Det var for tungt.

Et langt og rikt liv er over, men selv om hun var både gammel og trett, så er det akkurat like trist å si farvel...

Vi savner deg, Winnie!

Ved Svarttjern, sommeren 2009.

Winnie koste seg på hytta!

Kosestund med fattern...

Det blir rart og trist for Selma å være alenehund!

Lørdag, og helgefri!

2010-10-30T07:29:00.002+02:00

Jeg trives veldig godt på jobb, og synes det er utrolig artig å få bruke kunnskapene mine i praksis. Allikevel - det blir lange dager, og det er ikke til å stikke under en stol at det er deilig når helgen kommer. Å våkne av seg selv, uten vekkerklokke (selv om det skiller fire-fem timer på når jeg våkner, og når Erik våkner...), er luksus for alle parter! Jeg syntes jeg hadde sovet lenge i dag, og da sov jeg til ti over seks... Sånn blir det, når man er vant til å stå opp tidlig!

Illustrasjonsfoto fra Name It

Takk for alle koselige tilbakemeldinger på at vi venter et lite knøtt i mars. Når man rekker å bli såpass "gammel" som meg, før man får egne barn, så rekker også barnet å bli ganske så etterlengtet. Det er ingen hemmelighet at jeg har ønsket meg barn i mange år, men tilfeldighetene ville det slik at det ikke ble noe av før nå. Å vente barn er vel stort for de aller, aller fleste, og jeg er i alle fall intet unntak. Det er derfor veldig koselig å høre at andre gleder seg med oss, og det er ikke minst veldig stort å se den gleden og forventningen som Marthe og Hans Christian har, til det å skulle få en liten søster. Det gjør ventetiden ekstra gledelig for både Erik og meg! :-)

Det er ikke de store planene som står på tapetet for helgen, og godt er i grunnen det; litt klesvask, litt rydding, litt uteaktiviteter, og en tur til badeland med nabogutten og mamma'n hans. Artig for ungene, og koselig for oss voksne. Erik har vakt i helgen, så han kommer ikke noe sted, men vi andre skal nok ha det gøy likevel!
Godt med slike helger! :-) Nyt det, alle sammen!

Ultralyd!

2010-10-26T17:33:00.001+02:00

Endelig kom dagen vi hadde ventet på, vi skulle få se vårt lille vidunder! Vi var på ultralyd for to uker siden, men da var det litt tidlig. Derfor fikk vi ny time i dag, og vi har ventet i spenning...
Ultralydundersøkelsen viste at vi venter ei lita jente den 28. mars 2011, og at alt var bra - så langt man kan se på ultralyd. Vi gleder oss stort, alle fire, og går ei spennende tid i møte! :-)

(Trykk på bildet, så blir det større!)

iPhone 4

2010-10-22T19:39:00.000+02:00

- Bare så synd at jeg ikke får brukt den på leeenge.............!

Siden jeg har Talkmore Fastpris fra før av, og ikke vil bytte telefonnummer, er det nemlig ti dagers karantene før jeg får låst opp iPhonen... DET kaller jeg nedtur! Jeg som hadde gledet meg til å sitte i sofaen for å knotte i kveld! Velvel, den som venter på noe godt, venter vel ikke forgjeves...

Helg er det uansett - mon tro hvor denne uka har blitt av?? De raser avgårde, i alle fall, ikke aner jeg hvor tida blir av!

Nå blir det lasagne og sofakos resten av kvelden, før helgekosen fortsetter på soverommet.... Bikkjene har nemlig fått ny seng der inne! ;-)

Kos dere, og nyt helga!